Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. (Luk. 16:10)

Vi glemmer ofte at vi blir prøvd hver eneste dag. Alle har vi ressurser som er gitt oss å forvalte og alle tar vi bevisste eller ubevisste valg i forhold til dette. Tid, ressurser (menneskelige evner, eiendeler og økonomisk) og mennesker vi står i en eller annen relasjon til. Dagens vers er i sammenheng med penger, så vi holder oss i hovedsak her- men det er også viktig  tenke over hvordan vi  forholder oss til alle de ulike typer ressurser og muligheter vi har.

Hvordan bruker vi pengene våres?
Oi, nå er vi på et område som er sårt for mange, det er vel ikke mange ting som skaper større «det er MINE!»-følelse enn penger. Det er mangen gang sagt på fleip at «lommeboka er det siste som blir frelst», og jeg synes det er et trist utsagn, men desverre sant i endeltilfeller. Jeg kan gjerne gjøre en ting og to for Gud, men ikke kom og si at han vil ha kontrollen over MIN bankkonto, over hvordan JEG bruker MINE penger…

Som kristne er vi forvaltere, vi er ikke eiere. Gud gir oss alt, og vi skal forvalte på en riktig måte. Etter tiende, hellige gaver og hva vi trenger for å leve greit, hva går pengene til da? Å hjelpe andre? Å støtte evangeliet? Å unne seg luksusgoder?

Det er mange områder vi kan nevne, men hva nytter det å bare ramse opp? Ingenting. Det som er viktig er at vi kan ta disse ordene med oss og prøve oss selv, hvordan står det egentlig til med meg? Og like viktig, ta ordene med inn framfor Gud, Gud- hvordan ser du på meg i disse tingene?

Vi trenger å vise oss som gode forvaltere i de små ting, i hverdagslige ting som å forvalte pengene våre riktig, for å kunne settes over større goder og ressurser. Står vi prøven i hverdagen? Kan vi klare å forvalte penger på en god måte? Er vi virkelig klare for å forvalte himmelens evige ressurser? For hvis vi ikke kan forvalte pengene våre riktig, hvordan skal vi da kunne forvalte Guds rikdommer og velsignelser?