Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. (1. Sam. 2:2)
Vi mennesker har et ønske om å forstå med vår forstand, og det gjelder også Gud. Vi føler vi trenger å forstå Gud for å kunne tro og for å forklare andre om hvem Gud er. Enkelte ganger føler vi også at vi må unnskylde Gud og forklare hva han mener med det ene og andre. Det er ikke noe galt i å ville forstå, Gud har gitt oss evne til å tenke, ressonere og øke vår kunnskap, men det må ikke bli det viktigste for oss. Det må ikke være slik at vi ikke kan tro fordi vi ikke forstår.
Troen hviler på villigheten til å tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han vil gjøre. Troen er alt annet enn menneskelig fornuftig. Men hvis vi er villige til å tro, vil vi erfare at troen blir belønnet med erfaringer og dypere innsikt.
Uansett hvor mye vi ser og forstår, vil det alltid være et hav vi ikke kan gripe med tanken. Gud kan ikke gripes med tanken, Gud kan ikke fullt ut forståes, Gud er Gud. Han er over alt og alle, han holder universet i sin hånd, han ser enhver spurv som faller til jorden, han er allmektig og hellig, han vet alt og har oversikten og kontrollen over alt. Han er alltid rettferdig og alt han gjør har en hensikt. Han går forbi tid og rom og han kan skape liv i det døde. Ut av ingenting skapte han verden og han vekker opp mennesker som var døde.
Denne Gud tror vi på, denne Gud tror vi at vi kan gripe med tanken og forstanden. Er det egentlig ikke utrolig at mennesker må forstå Gud for å tro på ham, men de forstår ikke medlemmer av egen familie? Er det ikke forunderlig at vi må kunne gripe Gud med tankene for å tro, men vi kan ikke forstå vårt eget hjerte? Er det ikke merkelig at vi mener vi må forstå for å tro?
Lar vi Gud være Gud slik han selv- vil til og med når vi ikke forstår- eller prøver vi heller å forme Gud i vårt bilde og etter våre egne ønsker?
Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. (Jes. 40:28)