15 ting Gud ikke kan (del 2)

6. Gud kan ikke ta på seg en jobb han ikke klarer

  • Se, jeg, Herren, er Gud for alt som lever. Finnes det noe som er umulig for meg?(Jer. 32:17)
  • Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn. (1. Mos. 18:14)
  • For ingen ting er umulig for Gud. (Luk. 1:37)

7. Gud kan ikke ta parti

  • For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. (5. Mos. 10:17)
  • La nå frykt for Herren være over dere! Pass på hva dere gjør, for hos Herren vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser. (2. Krøn. 19:7)
  • For Gud gjør ikke forskjell på folk. (Rom. 2:11)

8. Gud kan ikke være «uhellig»

  • De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet. (Jes. 6:3)
  • For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden. For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (3. Mos. 11:44-45)
  • Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. (1. Sam. 2:2)

9. Gud kan ikke huske synder han har tilgitt

  • Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke. (Jes. 43:25)
  • Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.(Mika 7:18-19)
  • For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres. (Heb. 8:12)

10. Gud kan ikke handle uten hensikt

  • Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. (Fork. 3:11)
  • Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertet deres, for at de ikke skal vike fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet. (Jer. 32:40-41)
  • Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til å telles. (Sal. 40:6)

Alle tre delene er samlet HER

15 ting Gud ikke kan (del 1)

1. Gud kan ikke lyve

  • Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han lover? (4. Mos. 23:19)
  •  For Herrens ord er sant, alt han gjør, kan en stole på. (Sal. 33:4)
  • Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, en som angrer. (1. Sam. 15:29)

2. Gud kan ikke bryte et løfte

  • Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham. Jeg vil ikke vanhellige min pakt, ikke endre ordene fra min munn. Én gang for alle har jeg sverget: Så sant jeg er hellig, jeg vil aldri lyve for David. (Sal. 89:34-36)
  • Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig. (Jes. 40:8)
  • Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg.(Jes. 45:23)

3. Gud kan ikke være urettferdig

  • Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt… Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten. (Job 34:10, 12)
  • Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. (Sal. 116:5)
  • Gjør det kjent og legg det fram, bare hold råd sammen! Hvem har kunngjort dette på forhånd, hvem har fortalt det fra før? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen gud enn jeg, ingen annen rettferdig og frelsende Gud. (Jes. 45:21)

4. Gud kan ikke forandre seg

  • All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.(Jak.1:17)
  • Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Heb. 13:8)
  • Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige. (Åp. 1:8)

5. Gud kan ikke bli trøtt og sliten

  • Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. (Jes. 40:28)
  • Så sier Herren, som løser deg ut, og som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som har skapt alt, alene har jeg spent ut himmelen, uten hjelp har jeg bredt jorden ut. (Jes. 44:24)
  • For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen. (Rom. 11:36)
  •  For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. (Kol. 1:16-17)

Alle tre delene er samlet HER

Gud er Gud

Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. (1. Sam. 2:2)

Vi mennesker har et ønske om å forstå med vår forstand, og det gjelder også Gud. Vi føler vi trenger å forstå Gud for å kunne tro og for å forklare andre om hvem Gud er. Enkelte ganger føler vi også at vi må unnskylde Gud og forklare hva han mener med det ene og andre. Det er ikke noe galt i å ville forstå, Gud har gitt oss evne til å tenke, ressonere og øke vår kunnskap, men det må ikke bli det viktigste for oss. Det må ikke være slik at vi ikke kan tro fordi vi ikke forstår.

Troen hviler på villigheten til å tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han vil gjøre. Troen er alt annet enn menneskelig fornuftig. Men hvis vi er villige til å tro, vil vi erfare at troen blir belønnet med erfaringer og dypere innsikt.

Uansett hvor mye vi ser og forstår, vil det alltid være et hav vi ikke kan gripe med tanken. Gud kan ikke gripes med tanken, Gud kan ikke fullt ut forståes, Gud er Gud. Han er over alt og alle, han holder universet i sin hånd, han ser enhver spurv som faller til jorden, han er allmektig og hellig, han vet alt og har oversikten og kontrollen over alt. Han er alltid rettferdig og alt han gjør har en hensikt. Han går forbi tid og rom og han kan skape liv i det døde. Ut av ingenting skapte han verden og han vekker opp mennesker som var døde.

Denne Gud tror vi på, denne Gud tror vi at vi kan gripe med tanken og forstanden. Er det egentlig ikke utrolig at mennesker må forstå Gud for å tro på ham, men de forstår ikke medlemmer av egen familie? Er det ikke forunderlig at vi må kunne gripe Gud med tankene for å tro, men vi kan ikke forstå vårt eget hjerte? Er det ikke merkelig at vi mener vi må forstå for å tro?

Lar vi Gud være Gud slik han selv- vil til og med når vi ikke forstår- eller prøver vi heller å forme Gud i vårt bilde og etter våre egne ønsker?

Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. (Jes. 40:28)

å vinne de skjulte kampene

Selv om David var ung da han kjempet mot Goliat, var han ingen novise. Han hadde vært i mange kamper tidligere, selv om de fleste ikke visste om dette. Da han tok på seg å forsvare Guds ære og folket sitt gjennom å kjempe mot Goliat, hadde han et lager av seire fra sine skjule kamper i minne. Bare hør hva han sa til kong Saul:

 Da sa David: «Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånt den levende Guds hær.» (1. Sam. 17:34-36)

Før vi begynner å kjempe de synlige kampene må vi vinne de skjulte, det er nødvendig av flere årsaker, bl.a.:

  • for at vi skal lære å stole på at Gud er trofast i sin tilstedeværelse, hjelp og forsørgelse,
  • for at vi skal lære at det er Gud som gir seier,
  • for at vi skal styrke vår tro, tillit og overgivelse.

Hvordan skal vi kunne gå ut i hverdagen og overvinne de kjemper og kamper som møter oss der hvis vi aldri har tatt i tu med de skjulte? Snakk med naboen, engasjer deg på arbeid, kjemp mot stolthet, bestem deg for å tilgi, gi mer enn det ventes, legg ned større innsats enn det forventes, vær villig til å legge deg selv og dine følelser ned for å kjempe for det gode og mot hva som reiser seg opp inni deg. Og når du reiser deg til kamp mot de kjempene du møter, så har det lite å si om de heter egoisme, bitterhet, selvrettferdighet, frykt, mismot eller noe annet, det viktigste er at Gud er med deg.  David sa det slik i v 37:  Og David la til: « Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren.» Med ord som passer vår hverdag er det: Gud som frelste meg vil også fri meg fra djevelens angrep og snarer.

Vi trenger å kjempe de skjulte kampene før vi tar de store og synlige. Vi trenger å vinne disse først fordi vi trenger å i trofasthet, tro og tillit  møte de utfordringer hverdagslivet bringer oss. Når vi er sterke nok, vil Gud sette oss i posisjon til å kjempe i kamper som har betydning for mange, nettopp slik han gjorde med David.

Spring ikke foran Gud

De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. (Sal. 22:6)

I 1. Sam. 13 leser vi at det er krig mot filisterne. Dette er på den tiden Saul er konge og folket er samlet ved Gilgal. Saul har fått beskjed av profeten Samuel om å vente til et gitt tidspunkt da profeten selv vil komme. Når denne tiden er inne er ikke Samuel kommet og folket begynner å spre seg og gå fra Saul. Saul begynner å fylles med redsel og frustrasjon og det er sikkert mange andre tanker som flyr gjennom hodet hans. Hva skal jeg gjøre nå? Samuel kom ikke som lovet, folket sprer seg, jeg må samle dem. Jeg kan klare dette, jeg er tross alt konge og Guds utvalgt, hvorfor vente lenger? Jeg tar saken i egne hender, jeg skal ordne opp i dette.

Har du opplevd å være i tider der det føles ut som om Gud er for sent ute? Du har hatt en sterk tro og formening om når ting skulle endre seg og så blir det ikke slik. Mange sliter med tanker om hvor er Gud, hvorfor har Gud sviktet meg, hvorfor har det ikke skjedd noe? Enkelte begynner å anklage Gud for å være troløs, andre begynner å tvile på Guds nåde og sannhet, andre igjen reiser seg opp i stolthet og overmot og skal klare selv.

Saul ser ut til å ha kjempet med alle disse tingene. Tvil fordi hadde ikke Samuel lovet å komme? Han bryr seg sikkert ikke nok om meg og folkets situasjon siden han ikke er kommet. Vantro fordi han ikke ventet i tillit til det løftet som var gitt, selv om det strakk litt ut i tid. Samuel var en Guds mann som var trofast og ærlig, men Saul trodde verken Samuel eller hans løfte. Stolthet og overmot fordi Saul selv tar på seg profetens oppgave. Han opphøyer seg selv samtidig som han påstår at det var for å be om Herrens velvilje før kampem og for å holde folket samlet. Men er egentlig ikke Saul mer redd for å miste ansikt? Er det ikke heller det at han føler han må handle? Er det ikke manglende tillit og overgivelse til Guds vei?

Hadde Saul ventet hadde hans kongeriket den dagen blitt stadfestet av Herren, men siden han handlet i overmot, tvil og vantro, førte hans handling til at kongeriket vil bli tatt fra ham.

Hvis du er i en situasjon der du føler at du har ventet lenger enn langt og at det virkelig er på kanten til alt for sent, bestem deg for å stå opp og tro Guds ord og løfter. Ikke begynn å tvil, ikke begynn å skulle fikse all verdens selv, vent på Gud. Og når du har ventet i hva som føles som en evighet, så vent mer. Husk at Gud er trofast og sann og han vil holde sine løfter til deg.