Det å tjene Gud er for mange noe de ser på som stort, vanskelig og uoppnåelig. Det er noe som angår alle andre, for alle andre er flinkere enn dem og alle andre kan gjøre det bedre enn dem. Eller?

I går leste jeg historien om Naaman for guttene (2. Kong. 5), om hærføreren som er spedalsk og som får vite gjennom sin kone at en tjenestepike har sagt at i Samaria er det en profet som kan gjøre ham frisk. Naaman får kongens tillatelse til å reise og tar turen over grensa. Når han kommer dit så kommer ikke profeten ut og møter ham (tenker meg han ble litt snurt da!), men sender tjeneren sin med beskjed om at han skal dukke seg 7 ganger i Jordanelven så vil han være frisk. Naaman blir sint og snur på hælen for å ta turen hjem. Hørt på maken?! Ingen storslåtte fiksfakserier, ingen merkelige armbevegelser og hodeklask, ingen profet som kommer ut og påkaller sin Gud men bare en tjener med beskjed om å dukke seg i elva? Nei, det er for dumt, det gidder han bare ikke! Elvene de har hjemme er da like gode som denne!

Men Naamans tjenere kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» (v 13)

Naaman besinner seg og gjør som han ble fortalt og han blir frisk. Dette fører til en overbevisning i hans hjerte om at Israels Gud er den sanne Gud.

Så enkelt at det virket for dumt, det var tanken Naaman hadde og dette hindret han nesten fra et møte med Gud. Og slik tenker vi ofte om det å tjene Gud også. Når Gud sier at vi skal gå til naboen å spørre hvordan det står til så tenker vi ikke at det er en tjenestehandling for Gud, det er jo for enkelt. Når Gud sier at vi skal ta en telefon til noen, så tenker vi ikke på det som tjeneste, for det er jo for enkelt. Når vi blir minnet om å gi noen en hundrelapp eller fem så tenker vi ikke på det som tjeneste for Herren, for det er jo så lite.Vi tenker ikke over at alle de små, enkle handlingene vi gjør i hverdagen faktisk kan være en tjeneste for Herren.

 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham. (Kol. 3:17)

Det å tjene Gud er ikke bare å stå foran andre mennesker å synge, spille og preike, eller å reise til andre land, det er også å vise omsorg for andre i hverdagen og det å være villig til å hjelpe der vi kan. Alle de ting vi gjør kan være en tjeneste og en lovprisning for Gud hvis vi har det rette hjertetlaget. Det er ikke mindre tjeneste fordi om det er noe så enkelt som å ha tid til å lytte til noen, tid til å bry seg, tid til å være et medmenneske og en medvandrer. Og mens vi gjør de enkle tingene vil vi noen ganger oppleve, som Naaman gjorde, at Gud griper inn gjennom de enkle handlingene og bringer f.eks, et mirakel eller et ord til forløsning.