Det levende korset

Jeg har alltid funnet likheten mellom korset og menneskekroppen fasinerende. Når vi ser på andre mennesker så er det to tydelige kors de alle bærer med seg, et med kroppen og ett i ansiktet. Midlinjen i ansiktet og linjen gjennom øynene danner et kors, noe kroppen vår også gjør når vi står oppreiste med armene ut. Vi er alle et levende og omvandrendes kors!

Korset bærer bud om nåde og forsoning da det er på korset at straffen ble sonet. Det er også ved korset vi finner frihet og fred da korset beviser Guds nåde og kjærlighet mot oss. Uansett hvor langt vi er kommet i vår vandring med Herren, må vi være ved korsets fot. Under Herrens beskyttelse og forsørgelse, i behov av hans kraft og hjelp, i kjærlighet til hans nåde og godhet.

Og det er budskapet om korset vi skal bringe ut til verden. De gode nyheter om frelse og frihet. Ordene om at du er elsket og at uansett hvor dypt du har sunket så er nåden større. Ordene om kjærlighet som ikke svikter men som alltid er like ubetinget, tålmodig og trofast. Ordene om at du kan finne frihet fra frykt, synd, og skam, Ordene om at du kan legge ned dine byrder og ta Kristi åk på deg i stede for. Ordene som vi trenger å dele, men som noen ganger sitter fast inni oss. Og hvordan kan vi best være til nytte og hjelp for andre uten at vi sliter oss ut i egen kraft?

Korsene vi bærer med oss minner meg om viktigheten av at jeg løfter mitt hode og vender blikket mot det som er der oppe. Jeg trenger å ha fokus på Gud og på hans godhet, hans nåde og hans rike. Jeg kan ikke la livet dreie seg om meg, men søke å være i Hans nærhet. Der finne jeg nåde, kraft og styrke for den enkelte dag. Jeg trenger å sette meg til bords med Herren og ta til meg av alt det gode han har gjort klar for meg. Når jeg har blikket vendt oppover, så blir jeg ikke bare forfrisket og fornyet i ånd og sjel, men jeg blir også istandsatt til å gå ut. Og når jeg da strekker armene mine ut for å nå de mennesker som er rundt meg, da har jeg med meg noe fra Herren som jeg kan gi videre til andre.

Hvis vi bare har fokus på Gud og glemmer omverdenen, blir vi lite nyttige tjenere. Har vi bare nød for verden rundt oss, men glemmer å løfte blikket, da blir vi utslitte av å streve i egen kraft. Korset går begge veier på en gang, både oppover og utover, og det er slik vi som troende også skal leve livet. Søke Herren og gi videre hva vi får.

Når vi er knyttet til hodet kan vi være en kropp som gjennom ord og gjerninger går ut og deler det budskap Jesus kom med

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. (Luk. 4:18-19)

 

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s