Kongen blir ikke reddet av stor styrke, krigeren berges ikke av sin store kraft. Hesten gir falske håp om redning, med sin store styrke berger den ingen. Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød. (Sal. 33:16-19)

I forrige uke opplevde jeg at det er mange både-og her i livet. Mennesker som vet hvor dårlig jeg er, overrasket med å vise total mangel på forståelse, mens mennesker jeg ikke kjenner, stilte opp og klippet to store hekker for meg. Vi tror vi vet hvem vi kan stole på, men det er alltid et usikkerhetsmoment i det. Vi vil oppleve å bli overrasket over andre mennesker, enkelte vil uventet såre oss (selv om det ikke alltid er bevisst ment fra andre siden), mens  andre vil overraske med å stille opp.

Så har vi opplevd at det er både og med de evnene og talentene vi har med oss. Vi kan klare noe veldig bra, men det er ikke alltid slik at fordi om vi har øvd lenge og hardt, så blir vi gode nok til å bli valgt. Vi kan være dyktige på våre områder, men like vel ikke dyktige eller kreative nok til at andre velger å satse på oss. Og selv om vi kanskje er gode nok, og også bedre enn enkelte andre, så lever vi i et samfunn der de som har mer penger og de rette kontakter får flere muligheter (og jeg synes ikke det er greit når det også gjelder barn i småskolealder).

Hva med de berømmelige penga da? De som vi liker å ha ekstra av på bankboka og som vi stoler på skal ta oss gjennom dårligere tider? Vi trenger penger for å overleve, men de kan ikke fikse brutte relasjoner, knuste hjerter og noen ganger, noen ganger er det bare ikke nok til hva vi trenger, fordi det er kommet mye uventet på en gang. Nei, vi kan ikke kjøpe sikkerhet, lykke og gode dager- vi kan kun håpe på at vi får det.

Helsa kan svikte uansett hvor godt jeg tar vare på meg selv, jobben kan forsvinne selv om jeg er pliktoppfyllende, venner kommer og endel går, mennesker svikter innimellom, dyktighet og pågangsmot er ikke alltid nok til å lykkes, de rette bekjentskaper kan forsvinne når vi møter tyngre tider, det er mye usikkerhet som hele tiden omringer oss. Vi kan ikke ha vårt håp og vår sikkerhet i slike ting, fordi de er foranderlige og alt kan snu i løpet av sekunder.

Det eneste stabile og uforanderlige vi har er Gud. Han er der i solskinnsdager og han er der i stormvær, og ikke bare er han der, han er den samme uansett om jeg opplever gode eller dårlige dager og tider. Gud er det eneste uforanderlige i en verden full av omskiftninger

Så, la oss avslutte med en liten omskriving av versene vi startet med i dag

Mennesket blir ikke reddet av sine mange evner, og heller ikke av sin vilje til å stå på.
Venner kan gi falskt håp om redning og store kontaktnettverk kan miste sin betydning og innflytelse.
Men Herrens øyne hviler på dem som tross alt stoler på ham og venter på hans nåde og hjelp.
Gud er den som kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom motgang og nød.