Når stresset tar overhånd

Bare tanken på å skrive dette innlegget får stressnivået mitt til å stige himmelhøyt og jeg kjenner at det truer med å kortslutte hjernen og bringe motløshet til hjerte og sjel. Jeg er stressa utover hva som er sunt. Så i stede for å tenke meg stressa så skriver jeg meg heller til litt ro.

For 5 uker siden kom en idè opp i tankene mine, etter å ha bedt over det vokste idèen seg ganske stor og jeg kjente også at dette skulle jeg gjøre. Jeg valgte å ta en bestemmelse i tro på at Gud ville hjelpe meg å få det til. Så går det ei uke til og enda en idè kommer opp. Etter litt tenking og enda mere bønn står det klart for meg at jo, jeg skal dette også jeg. Tanken «hvordan skal jeg klare det?» er veldig sterkt tilstede, men jeg velger å tro at også i dette vil Gud hjelpe. Begge prosjektene har en størrelsesorden som tilsier at bare et av dem er for mye for meg med tanke på hvordan formen har vært i høst, og her sitter jeg med to prosjekter… og som om ikke det var nok er det utfordringer i fleng utenom også. Og om litt over to uker må jeg og minsten til Oslo da han har fått time på Rikshospitalet. Og jeg som synes en tur til Sørlandssenteret er uhorvelig lang (det tar 25 minutter, til Oslo er det 5 timer). Og… Stress!

Det er tider der vi kjenner stresset vokser oss over hodet. Hverdagen kan bli for hektisk, arbeidet kan bli veldig krevende og tungt for en periode, sykdom kan rase innad i familien eller der er annet som får oss til å føle at stresset tar overhånd og alt løper løpsk for oss. Vi har ikke det overskudd, den oversikt og den ro og glede vi egentlig ønsker å ha.

Det er en linje jeg har sukket flere ganger de siste ukene, jeg savner deg Gud. Jeg mener:
J E G  S A V N E R  G U D!
Jeg savner å kjenne den kjærlighet jeg vet jeg er elsket med, jeg savner å høre de oppmuntrende og styrkende ordene av nåde, jeg savner det fellesskap vi delte. Jeg savner Gud. Virkelig savner.

Når vi tar imot frelsen får vi del i en trefoldig velsignelse som vil bære oss, styrke oss, utruste oss og hjelpe oss til å leve som kristen i hverdagen; Kjærligheten til Gud, nåden i Kristus og fellesskapet i Ånden. Og jeg merker at stresset jeg kjenner på har tatt fra meg opplevelsen av alt dette. Jeg vet at disse tingene er mine i Kristus, men jeg merker det ikke. Jeg er liksom avskåret fra det.

Når vi kjenner på dette kan endel ha lett for å fordømme seg selv, de tenker at slik skal det ikke være og de ser på seg selv som svake. Men vet du hva, det er ganske så normalt å kjenne på dette. Som de ufullkomne mennesker vi er, så har vi lett for å la oss fange inn av hverdagens rutiner, livets utfordringer og annet. Når ting hoper seg opp har vi lett for å bare stå på og gjøre hva som må gjøres. Er det slik over litt for lang tid, så kommer stress, motløshet og annet sigendes inn og tar mer og mer kontrollen.

Jeg har lurt på hvorfor jeg denne gangen er blitt så stresset og har kjent så sterkt på savnet etter Gud. Hva er annerledes denne gangen i forhold til de ganger det har vært orkan rundt meg, men stille og rolig i sjela? Svaret mitt er at det er blitt så mye å gjøre at jeg ikke har tatt meg nok tid til å sitte i ro ved Jesu sine føtter. Jeg har sittet der, men ikke lenge nok. Jeg har fått med meg klapp på skuldra og gode ord, men ikke nok. Jeg har ikke tatt nok tid, og helt ærlig- det er ikke alltid jeg har klart å legge strev og slit bort og bare vært der i kjærligheten, nåden og fellesskapet. Jeg har holdt på byrdene i stede for å legge dem ned. Jesu ord til Marta har kommet opp for meg:

Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. (Luk. 10:41)

Jesus sier ikke at der galt av Marta å arbeide og forberede mat til dem, han sier at hun stresser seg selv opp over det. Hun har hodet i alt som skal og må gjøres og det fører til at hun stresser. Jesus kommer også med en løsning på dette når han sier

Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» (Luk. 10:42)

Maria hadde valgt riktig da Jesus kom inn i hjemmet deres. Hun tok seg en pause fra de oppgaver hun holdt på med og satte seg ned ved Jesus sine føtter. Der fikk hun på nært hold oppleve hans kjærlighet, der fikk hun del i nåden, der fikk hun pleie fellesskap med den hun elsket og som elsket henne. Valget hun tok gjorde at hun fikk del i den trefoldige veldignelsen jeg nevnte over; å erfare Guds kjærlighet, nåden i Kristus og fellesskapet i Ånden.

Jeg tror det er her vi finner løsningen som vil fjerne stresset vi ofte kjenner på. Vi må velge å stoppe opp i hverdagens mas og jag og sette oss ved Jesu føtter. Ta tid til bønn og fellesskap, ta tid til å ta inn Guds Ord, ta tid til å tenke over og minnes Herres storhet og godhet. Og, som jeg opplever akkurat nå, jeg trenger mange flere av de pausene i løpet av dagene og ukene enn jeg trenger til vanlig. Jeg trenger mer kjærlighet, mer nåde og mer fellesskap, jeg trenger mer av Gud.

4 thoughts on “Når stresset tar overhånd

  1. Så godt og «menneskelig» skrevet. Vi er der alle fra tid til annen. Men så ser jeg på det som et sunnhetstegn at man kjenner på dette savnet!

    Jeg bruker ofte en hilsen som går rett inn i slike situasjoner der vi bare trenger å sitte ved Jesu føtter eller på Guds fang. Det er: Guds fred og hvile!
    Så ber jeg denne hilsen for deg i dag og ønsker deg en velsignet god dag!

    • Jeg ser også på savnet som et sunnhetstegn, er veldig takknemlig for at vi er skrudd sammen slik at når vi er avskåret for lenge kjenner vi på det. Så må vi ikke glemme å gjøre noe med det når vi kjenner på det… Jeg tror det er slik endel har sklidd ut, de har kjent savnet, stresset og tomheten, men i stede for å gjøre noe med det har de bare fortsatt rett fram med skylapper på.

      Jeg er en slik som må lære om igjen og om igjen, jeg husker ikke alltid at i travle tider trenger vi mer tid til bønn og fellesskap. Jo mer vi har å gjøre jo viktigere er det med ekstra tid med Herren, det er de stundene som best istandsetter oss til å stå stødig, rakt og å arbeide effektivt og godt.

      Ønsker deg en harli’ god og velsigna dag videre 🙂

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s