I Getsemane ber Jesus om at Fars vilje må skje, noe som var helt i tråd med hva han har sagt tidligere, at hans mat var å gjøre Fars vilje. Vi vil gjerne være der vi også, men ofte så er det ikke Guds vilje og vei vi søker når vi ber, men vår egen, Vi ber Gud om å fikse ting på vår måte, etter våre ønsker og når vi synes det passer. Vi ber om at vår vilje må skje og så ønsker vi at Gud skal velsigne våre planer, tanker og veier. Kanskje er det ikke rart at vi tidvis sliter med frustrasjon, motløshet og harde tider som ikke gir seg?

Synes du jeg er litt kvass og hard nå? la meg da si det som det er: Jeg gjør dette jeg også, og jeg sliter faktisk med det akkurat nå. Det er noen ting som er utrolig vanskelig og tungt for tiden, samtidig så ser jeg ikke optimistisk på fremtiden med tanke på funksjonsnivået mitt. Jeg trenger enkelte ting, og jeg vet hva jeg ønsker meg- og det har Gud også fått høre. At jeg er frustrert, fortvilet og kunne trengt ett par ting. Men samtidig så har jeg en kamp inni meg: Er hva jeg føler for det samme som Guds vei og plan for mitt liv? Er hva jeg ønsker og føler jeg trenger hva Gud mener og ser jeg trenger? Jeg er ikke så sikker på at mine tanker og ønsker er helt på linje med Gud sine jeg… men så er jeg heller ikke sikker på at de er motstridende.

Så samtidig som jeg er ærlig om hva jeg føler og tenker, så søker jeg også Gud etter Hans svar på mine problemer og ønsker. Hva er din vei Gud? Hva er dine planer? Gud, form i meg et rent hjerte og en stødig ånd. Gud, hjelp meg å ville din vilje. For hvis hva jeg ønsker ikke er hva Gud ønsker, så trenger jeg hans hjelp til å vende mine tanker og følelser, og den hjelpen vet jeg er tilgjengelig.

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Fil. 2:13)

Hva jeg ønsker mest er Gud, men jeg må også være ærlig om at det raser en kamp inni meg etter å kjenne på gode, enkle og lette dager. På den ene siden ønsker jeg å slippe byrden jeg lever med, men på den andre siden så bærer jeg med glede denne byrden hvis det er med dette liv jeg kan ære, tjene og være mest til glede og nytte for Gud og hans rike. Jeg må stadig legge mine tanker og følelser frem for Gud og be om at Hans vei må bli tydelig for meg, at han former mitt indre til å mer helhjerta omfavne, godta og ønske hans plan for mitt liv. Det er ikke en engangskamp, det er en stadig tilbakevendende kamp som for hver gang den vender tilbake, foregår dypere og dypere ned i hjertet og sjela.

Gud har aldri lovet å gi meg alt jeg ønsker og kunne tenke meg, men han har lovet meg at ber jeg etter Hans vilje så vil jeg få alt jeg ber om. Så da er det store spørsmålet, ber jeg om at min vilje og mine ønsker skal skje eller at Guds vilje og rike skal vinne mer plass i mitt indre og skje i og gjennom meg…

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. (Joh. 12:24-26)