Jeg synes ikke det er stort med meg for tiden. Jeg er sliten, jeg føler jeg ikke har mye å gi og jeg synes at jeg har mistet noe av den kraft, den styrke, av ordene, av smilet, ja at de fargene som var i meg er bleknet og blitt grå. Jeg føler meg for det meste som ei grå mus.

Og det er greit.

Vel, det føles ikke greit ut, men jeg har bestemt meg for å la det være greit. Akkurat som naturen har sine sykluser møter livet oss også med det samme. Det er variasjon, både i farger og temperatur, i vekst og høst, i overflod og fravær, variasjonen i naturen finner vi også i livene våres.

Men så kommer det stunder der fargene plutselig spruter igjennom. Når jeg møter forståelse og aksept kjenner jeg at hjertet gleder seg og er takknemlig over omsorg, når ordene er der i rett tid så takker jeg Gud for muligheter og hjelp, når latteren plutselig runger så verner jeg om gleden jeg kjenner fyller hjertet. Det kommer noen drypp av farger inn, men det er mest fargeløst.

…for nå

Det er for nå. Det er ikke slik at det er sånn som dette det vil fortsette. Jeg er kanskje grå av meg nå, men det vil komme en ny tid der fargene vender tilbake og overvelder og fanger oppmerksomhet. Akkurat som våren hver dag forandrer mer og mer av senvinterens gråhet og vassenhet til en fantastisk, livlig og sprudlende fargeprakt som både kan overvelde, skape glede og bringe håp om bedre tider, vil jeg også igjen oppleve at fargene vender tilbake.

Det er tider i livet der vi føler vi blir grå mus og fargeløse, det er motgang og smerter, hjertesorg og fortvilelse, utfordringer og bekymringer som stjeler fargene våres, men fortvil ikke. Det vil komme en ny vår i ditt liv, det er ikke slik som dette det vil ende, du har bedre tider i vente. Om vi er en smule fargeløse nå, så er det slik, men vi vet at en dag der fremme vil fargene begynne å vende tilbake igjen. Mist ikke motet, Gud er trofast mot oss og han vil være med oss gjennom denne tiden og han vil føre oss ut i en ny frihet og til en dypere glede enn vi tidligere har visst om.