På skolen er det jamt og trutt lekseprøver og andre prøver. Hensikten er tosidig- å se hva man kan og å se hva man må øve mer på. Og slik er det med enkelte av de testene Gud bringer inn i våre liv også, de avslører hvor langt vi er kommet, om vi er klare for å gå videre eller om det er noe vi må øve mer på.

Enkelte ganger jeg har spurt Gud om råd fordi jeg er usikker på hva som er riktig, så har jeg ikke fått noen klare svar. Det er ikke fordi Gud ikke hadde tid til meg eller var interessert i å hjelpe meg, men det var en mulighet for Gud til å teste mitt hjerte, mitt liv. Han visste at jeg burde ha kommet så langt da at jeg selv uten å oppleve hans ledelse konkret og tydelig var moden nok til å ta de riktige valgene. Hva jeg visste om Gud utfra erfaringer og Guds ord, skulle være nok til å gi meg den innsikt og visdom jeg trengte for å velge riktig.

Jeg har noen ganger valgt riktig, og har da fått lov til å bevege meg videre inn i noe nytt, andre ganger har jeg ikke vært like klok og valgt selvisk eller utfra andre gale motiver, og da har jeg måtte «ta omigjen» et av kursene. Jeg måtte på ny få forklart hvordan ting er og henger sammen, og jeg måtte en tid senere gjennom en ny test for å se om jeg hadde lært nok denne gangen til å bestå.

Andre tester jeg har opplevd dreier seg om hvordan jeg behandler mennesker som enten er ufordragelige og urettferdige mot meg, mennesker som oppleves som irritasjonsmomenter eller sutrehøner, mennesker som svikter løftene sine og annet. Hva jeg gjør i forhold til slike situasjoner og mennesker sier veldig mye om hvem jeg der og da er. Også her, noen ganger klarer jeg testen, andre ganger svikter jeg og faller igjennom.

Hva jeg prøver å si er at hvis du opplever at Gud er litt fraværende og stille og du synes du ikke får den visdom, innsikt og styrke du trenger, kanskje du blir testet. Kanskje vil Gud se om du er kommet langt nok til å klare dette uten like mye støtte og inngripen fra ham.

Gud vil at vi skal modnes som troende, han vil at vi skal bli mer lik ham, og han vil at vi skal kunne stå mer «på egne bein». Ikke det at vi skal stole på oss selv og være flinke i oss selv, men at vi har vokst i troen og ikke trenger like mye oppfølging på alle områder. Litt som med barna våre, det er ønskelig og naturlig at de som femåringer kan mer enn da de var to og at trettenåringen kan velge bedre og riktigere enn sjuåringen.

Om du skulle ha bommet og feilet på testen, fortvil ikke. Reis deg opp, ta lærdom av hva som gikk feil, jobb med det som må styrkes og vit at Gud ser på deg med like stor nåde og kjærlighet etter feilen som før. Gud vet at vi er barn som faller mange ganger før vi lærer å gå skikkelig, men som våre jordiske foreldre, så forventer også han at det blir færre fall med tiden.