Også den lille gutten ble mett

Jeg har gått og tenkt på historien der Jesus metter 5000 i helga. Du vet den historien der det er en liten gutt som har fem brød og to fisker som blir gitt til Jesus, som igjen sørger for mat til alle. Jeg har hørt mange taler om hvordan Gud bruker det lille vi har til å gjøre noe stort, noen om hvordan den lille gutten fikk ta del i et mirakel, men ingen om at også den lille gutten ble mett- og det er det jeg har tenkt på.

Den lille gutten hadde sikkert fått maten pakket med seg av en omsorgsfull mor, men når han står der og ser at han har noe Jesus kan bruke, så tenker han ikke på rumlingen i egen mage, han gir videre det lille han har til Mesteren. Hva som skjer vet vi, det lille ble til mat for flere, og det var også overflod igjen. Men har du tenkt på at blant alle dem som spiste seg mette, var også den lille gutten?

Han gav avkall på det han hadde for å hjelpe andre, og Mesteren sørget for at ikke bare ble de andre gode og mette, men også den lille gutten ble god og mett.

Noen ganger kommer Gud til oss og ber oss om å gi det lille vi har for å hjelpe andre. I de situasjonene er det lett for at vi kjenner på bekymring i forhold til våre egne behov. Hvis jeg gjør dette, hva da med meg? Men kanskje vi skulle vise litt mer barnlig tillit til Gud, slik som den lille gutten gjorde? I stede for å tenke på oss selv, burde vi være villige til å dele hva vi har for at andre skal få sine behov dekket. Ved at vi villig gir fra oss det vi har, så åpner vi også opp for at Gud får mulighet til ikke bare å dekke andre sine behov, men også våre egne.

I går fortalte jeg om hvordan jeg kjente det var riktig å gi bort de få feriepengene guttene og jeg hadde for å hjelpe noen som var i nød, men jeg fortalte ikke hva som skjedde i ettertid. To-tre dager etter at jeg hadde gitt bort de pengene og satt igjen med tom sparekonto, ringer telefonen. Det er en broder som sier at han og kona får igjen på skatten og at de ønsker å gi noe av dette til meg og guttene. De visste at guttene mine noen ganger har stilt spørsmålet om hvorfor vi fortsetter å hjelpe andre, siden vi får så lite hjelp selv, og dette ekteparet ønsket å velsigne oss så guttene kunne oppleve at også vi fikk. Jeg får en sum og tenker at «du Gud altså!»

Noen få dager før guttene og jeg skal avgårde på den planlagte ferieturen vår, kommer pengene inn på konto. Det er mer enn jeg hadde gitt bort og mer enn vi trengte, så derfor ble første gjøremål å gi litt videre til ei enslig mor jeg ble minnet på. Så ble teltet vi egentlig skulle på tur med, oppgradert til ei nøktern hytte. Vi reiser på tur og er veldig takknemlige for hytta siden finværet som var meldt blir borte, med unntak av den ettermiddagen vi var ute så guttene kunne prøve seg på klatring, zip-lining og pump-track, da hadde vi solskinn og opphold. Turen blir mer innholdsrik enn vi hadde planlagt og vel hjemme er guttene enige om at det var en aller tiders ferietur.

Når Gud minner oss om å dele hva vi har med andre, så trenger ikke vi å bekymre oss for hva som (kanskje) kommer en dag lengre frem i tid. Gud vet om disse tingene allerede før han spør oss, og han har allerede planlagt hvordan han skal hjelpe oss når tiden er inne for det. Vi må ikke la bekymring for morgendagen hindre oss fra å hjelpe i dag. Gud vil ikke bare dekke andre sine behov gjennom hva vi deler, han vil også sørge for våre. Vi kan stole på at Guds forsørgelse ikke bare gjelder alle andre, men også oss og våre. Husk, også den lille gutten ble mett!

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s