Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle. (2. Kor. 1:4-6)

Vi tenker ofte at vi må være sterke og kraftfulle hvis vi skal hjelpe andre, men ofte er det det motsatte som er tilfelle.

Hvis jeg kommer rik på mer enn nok og mangler ingenting, uansett om det er fysisk, økonomisk, menneskelig eller åndelig talt, hvordan skal jeg da kunne hjelpe den som er fattig? Vil jeg ikke bare trykke den andre ned og skape større rom for motløshet og håpløshet? Men hvis jeg erkjenner min egen fattigdom, i hjerte og sjel, vil jeg kunne forstå på et dypere nivå og jeg vil også møte den andre på et mer jevnbyrdig nivå.

Vi kan ikke hjelpe dem som lider, uten å selv ha kjent på lidelse.
Vi kan ikke trøste den som sørger, uten selv å ha opplevd trøst for sorgen.
Vi kan ikke hjelpe den motløse, hvis vi aldri har opplevd å ikke makte selv.

Det er kun når vi erkjenner at vi selv er i stort behov av Guds nåde og hjelp, at vi på en nyttig og god måte kan være der for andre i deres nød, prøvelse, fattigdom, sorg og utfordringer. Når vi erkjenner og omfavner vår egen fattigdom som noe bra, så kan vi være Guds redskap for å nå en lidende verden.

****

I dag starter adventskalenderen på den andre bloggen. Hver dag kan du være med i trekningen av en liten, hjemmelaget ting. For å lese om dagens gave og evt melde deg på trekningen, se HER