Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
– salme 139,14

Etter å ha satt av guttene ved menigheten bar det til sentrum og postkontoret. Første ladning med adventskalendergaver og en julegave til utlandet skulle avgårde. Vel overstått blir handling unnagjort i samme butikk. Når alt er i bilen kikker jeg på klokka og ser at jeg har 45 minutter igjen til jeg må nedover for å plukke opp guttene og setter nesen oppover mot ei av de herligste damene jeg vet om. Hun er mer enn dobbelt så gammel som meg, men vi har virkelig hjertekontakt med hverandre. Vi snakker om løst og fast, om sorg og gleder, om nyfødte og sykehusinnlagte. Hun utbryter litt frustrert at hun skulle hjulpet til, men så sitter hun bare der. Jeg ser henne fast i øynene og sier «du gjør mye! Kroppen lar deg kanskje ikke hjelpe til praktisk slik du vil, men du ber, og du og jeg vet hvor viktig det er.»

Vi prater litt videre og når det nærmer seg at jeg må gå så henter jeg frem posen jeg har med, et hjemmelaget julekort og et av de adventsheftene jeg gav ut for ett par år siden. Når hun blar i heftet så forteller jeg hvordan det ble til og at jeg skriver bortimot daglig. Så snakker vi om kortet og jeg forteller at jeg også har adventskalender med daglige gaver, og det er da det kommer. Hun kikker meg i øynene og utbryter: «Du er et Guds under du!»

Jeg skal innrømme at jeg ble tatt på senga og svarer at det er vi da alle, noe hun bestemt avfeier med nei! Og jeg sier, det har vel med hvordan vi velger å leve… vi sier ikke så mye mer om det og snakker om litt forskjellig før jeg må avgårde.

Jeg har tenkt på det flere ganger siden hun sa det, det er liksom noe jeg må velge å la sige inn i hjertet, jeg må velge å tro at hva hun sa er sant. Det er et av de mest varmende komplimenter jeg noen gang har fått, men du hvor vanskelig å ta imot…

Jeg kan si det til andre å mene det. DU er et Guds under! DU er fantastisk! Du sprer håp og glede med din omsorg, du gir håp om en bedre morgendag fordi du bryr deg, du gir styrke til å fortsette fordi du bærer byrdene med meg, du er et Guds under. Men å tro det om seg selv…

Jeg vet hun mente det spesielt til meg utfra hva hun vet og hører jeg gjør med livet mitt, men det er sant om oss alle. Vi er alle Guds under, vi er skaperverk fra mesterens hånd, vi er underfullt skapt. Og vi kan alle virke som Guds under inn i andre menneskers liv gjennom at vi sprer den nåde, barmhjertighet og kjærlighet vi selv har fått så rikelig av.

Jeg skal la meg selv tro at hva hun sa er sant og jeg ønsker å dele de samme ordene med deg: Du er et Guds under!

***
Dagens kalendergave er 3pk heklede snøkrystaller