Tar du Guds ære?

De færreste vil nok umiddelbart svare nei på spørsmålet i tittelen, men er det egentlig sant? Jeg gjør det, og noen ganger har jeg så lyst å hoppe på meg selv fordi jeg er frustrert over den stadige kamp mot stolthet og tendensen til å ta Guds ære. Jeg vet at Gud deler ikke sin ære med noen, men likevel så kjemper jeg i det området.

La meg gi en historie som forklaring.
I påskeferien var guttene og jeg og handlet nye klær og sko til dem. Det ble endel poser og de fikk begge fylt opp skapene litt med hva de trengte. Dagen etter handleturen skulle de til far sin og fikk beskjed om å pakke klærne de skulle ha med. Da kommer det fra minsten at han skal ha med alle klærne han kjøpte i går. Han kjøpte?

Jeg sa ikke noe til ham jeg, men det var faktisk ikke han som betalte mesteparten av det nye han hadde (selv om han brukt noen av bursdagspengene sine på en fotballtrøye og fotballsko). Om han fikk si ja og nei til hva han ville ha, så var det jeg som betalte for klærne og skoene.

Uskyldig?

De fleste vil si at det er det og det var ikke en stor sak for meg heller, men det dro automatisk tankene mine mot spørsmålet i tittelen: Tar jeg Guds ære? Og dessverre må jeg si: Ja, mye oftere enn jeg tror og ønsker.

I dag har JEG kommet meg gjennom dagen, JEG fikk det til, JEG har skjønt det, JEG klarte å få overtalt dem, JEG; JEG; JEG… Jeg ønsker at noen skal si jeg er flink og snill og god, men samtidig så er jeg klar over at jeg ønsker det fordi jeg ønsker å bli sett, verdsatt og være til nytte. JEG igjen… sukk

Jeg ønsker ikke å ta æren fra Gud, men samtidig så glemmer jeg fort at det er han som gir meg styrke og visdom, han som er kilden til glede og godhet, han som er alle gode gavers giver. Til og med når jeg gir av hva vi har til andre, så gir jeg videre hva jeg selv først har fått…

Gud deler ikke æren med noen,  ikke med meg, og ikke med deg…

Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre… (Jes. 42:8ab)

Kategorien ‘kladdeboka’ som dette innlegget hører til under er innlegg jeg har hatt liggendes i kladdlista over lengre tid uten å skrive dem helt ferdig. Så hva du leser er egentlig et førsteutkast av et tenkt innlegg som aldri er blitt helt gjort ferdig. I ferier eller perioder som jeg ikke er i form, velger jeg likevel å publisere enkelte av disse da jeg mener de inneholder viktige sannheter  og kan være til nytt selv om de egentlig ikke er helt ferdige.

En tanke om “Tar du Guds ære?

  1. Kjenner meg veldig igjen her ja. Et eksempel er at jeg sluttet å røyke for mange år siden. Jeg vet akkurat hvem jeg har å takke for det, likevel har jeg ofte tatt æren selv. Pam

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s