– Mamma, husker du da jeg var liten? Da pleide jeg å si….

og så forteller gutten hva han pleide å si og smiler over seg selv og de omstokkingene av ord han pleide å ha. Jeg smiler også og sier at ja du pleide si det, og så gleder vi oss sammen over det gode og litt morsomme minnet.

Viktigheten av våre felles «husker du» er noe jeg ble gåendes å tenke på utover kvelden. Når vi deler våre felles opplevelser gjennom slike historier så minner vi oss selv ikke bare på det gode vi har opplevd tidligere, men vi styrker også det nåværende båndet vi har oss i mellom.

Jeg har mange slike «husker du» opplevelser med Gud og de hentes fram med jevne mellomrom. Noen av dem er mine personlige, andre er hele familien sine. Noen av dem kommer fra guttene oftere enn andre, som:

Husker du da vi hadde mel som varte hele vinteren?
Husker du da vi fikk penger og så var det til og med så mye at vi kunne få noe vi hadde ønsket oss?
Husker du da du lot oss få is og vi ikke havnet midt i de ulykkene?
Husker du da…

Familien vår har en rik historie sammen med Gud. Vi som familie har opplevd Guds nåde, barmhjertighet og trofasthet over mange år og i mange forskjellige situasjoner. Og det at vi jevnlig snakker om disse opplevelsene, blir en påminnelse for guttene (som nå er i en alder der de mer og mer bestemmer selv) om at Gud har vært trofast mot oss på så mange måter.

Når dagene ikke er av de beste er det viktig at vi henter fram slike minner og opplevelser med Gud. Har du vandret med Gud i noen år så er det garantert at du har opplevd flere ganger at han har gitt deg råd, gitt deg fred, gitt deg visdom, gitt deg glede og masse annet. Vi skal ikke leve i gamle minner og ønske oss tilbake til den tiden, men de gamle minnene er viktig å hente frem for å hjelpe oss selv å huske Guds godhet, barmhjertighet og trofasthet mot oss. Når vi henter fram minnene om Guds inngripen i tidligere tider, så styrker og bygger vi opp vår egen tro. Vi hjelper oss selv til å lettere kunne stole på at også denne gangen vil Gud gripe inn å hjelpe oss, akkurat slik han så mange ganger før har gjort.

Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. (Sal. 103:2)