Torsdagskvelden satt jeg og gjorde ferdig innlegget som skulle postes fredag. Jeg hadde skrevet og planlagt innlegget for posting. Det som var igjen var å gå over det og sjekke at det var greit skrevet, forståelig og å luke unna de verste skrivefeilene. Så langt kom jeg aldri fordi internett forsvant og kom ikke tilbake på noen timer. Guds Ånd minnet meg nesten umiddelbart om viktigheten av å være rede.

Bibelen sier at vi hele tiden skal være rede til å gi en forklaring på det håp vi har, at vi skal være rede til å dele ordet og at vi skal være rede til Jesu gjenkomst. Vi vet aldri når en dør blir åpent og vi vet heller ikke hvilken dag Jesus kommer igjen.

Jeg hadde skrevet det meste, men ikke fått luket ut småfeilene. Jeg hadde gjort hva jeg kunne innen den tid det ble umulig å gjøre noe mer. Er jeg slik i hverdagen og hjertet mitt også? Er jeg opptatt av å dele ord og hjelp de gangene mulighetene åpner seg opp? Er jeg opptatt av å leve et liv som ærer Gud og holder meg nær ham og i avhengighet til ham? Er jeg bevisst slik at jeg ikke fanges så  mye inn av hverdagens mas, jag og slit at jeg glemmer det viktigste, å bevare hjertet rent og mykt innfor Herren? Er jeg rede nå? Rede til å dele Guds omsorg og nåde med andre i både ord og gjerninger. Er jeg rede til at Jesus henter meg hjem? Vi vet aldri når den tid kommer, den kan være langt framme og den kan komme plutselig.

Er du rede? Både til å tjene og ære Gud i dag og rede for evigheten?