Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? (Sal. 8:4-5)

Gårsdagens innlegg var i en kategori jeg  i all hemmelighet kaller «ikke godt skrevet» (du kan holde på en hemmelighet kan du ikke? 😉 ). Jeg satt og grøsset litt da jeg planla det for posting for jeg følte hodet og ordene stokket seg helt og uansett om jeg hadde sett over noen ganger, visste jeg at skrivefeilene var der. Det var litt frynsete i kantene det innlegget… selv om jeg i kveld fant ut at det var ikke så ille dårlig som jeg følte og at jeg hadde nogenlunde fått fram ett poeng og to. Men, litt for frynsete etter min mening.

Jeg har tenkt litt over det i dag og jeg har tenkt at slik er livet også mange ganger. Ting går ikke helt på skinner, vi mestrer ikke alt vi skulle ønske og det ene med det andre er litt frynsete i kantene. Det er bare ikke perfekt.

Vi vet godt at livet og omgivelsene våre aldri vil være helt perfekte, men likevel er det dette mange strever etter å oppnå. Kanskje fordi at har de kontrollen på seg og sitt så føler de seg bedre og mer verdifulle? Og det er egentlig ganske trist at vi skal være så opptatte av den ytre stæsjen og føle at vi må flikke både på oss selv, andre og omgivelser titt og ofte.

Vi søker det perfekte og prøver å late som om ting er perfekt ovefor andre, men innerst inne vet vi alle at det ikke er slik. Ikke for meg, ikke for deg og ikke for noen. Vi er uperfekte mennesker i en uperfekt verden. Det er frynsete kanter, og også hull, både her og der. Og det er greit. Helt sant, det er faktisk i orden.

Vi prøver for hardt å oppnå det uoppnåelige og glemmer det store i at Jesus kom inn i vårt mørke for å skinne sitt lys. Jesus kom nettopp fordi vi ikke er perfekte, nettopp fordi vi trenger hjelp, nettopp fordi vi og verden er frynsete i kantene og fulle av hull. Derfor kom Jesus.

Gud ønsker så sterkt å ha et personlig forhold med den enkelte av oss at han tok på seg menneskeskikkelse og kom for å bli vår redning. Vi klarer det ikke, men Gud både ville og klarte det for oss. Og Gud kom ikke inn i en ferdigstriglet verden der alt var perfekt og på stell. Nei, han kom inn i mørke, smerte, sorg, nedverdigelse, avvisning og annet vondt, den perfekte kom til oss i vårt mørke. Vår «uperfekthet» skremmer han ikke, det er jo derfor han kom.

Ikke gjem deg bak strigla fasader, men vær ærlig. Ærlig med deg selv om deg selv, ærlig overfor andre mennesker, ærlig overfor Gud. Gud trenger ikke at du er «flink og klarer selv». Han er der med deg og for deg, uansett hvordan dagene dine er akkurat her og nå. Dagens vers sier at Gud kommer menneskebarna i hu og tar seg av oss, og derfor kom Jesus til oss. For at vi skulle ha mulighet til å leve i fellesskap med Gud, ikke bare i himmelen, men også hver dag her på jord. Du er ikke alene, Gud husker deg og er med deg.

****
Dagens gave på den andre bloggen kan du se bilde av og lese om (og evt melde deg på i trekning av) HER