Ikke bare gjør noe, vent!

En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»  Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (Ap.gj.1:4-5,8)

Vi er vante med å høre at vi ikke bare skal sitte og vente, men at vi må gjøre noe. Hva vi ikke tenker over er at dette er verdens visdom og sannhet, ikke Gud sin. Jeg mener ikke at vi ikke skal handle på de ting vi vet, men er det ting vi ikke er sikre på og ikke har utrustning til, så må vi vente på Gud.

Disiplene fikk beskjed av Jesus at de skulle gå til Jerusalem og vente der til de ble ikledd kraft i fra det høye. De skulle ikke begynne å reise rundt og forkynne evangeliet, de skulle ikke starte lokale forsamlinger, de skulle vente. Og disiplene viser oss en måte å vente på som vi ikke er så veldig kjente med, de samles og delte ordet og bønn. De satt ikke hjemme og fulgte med på hva naboen gjorde, de oppdaterte seg ikke på sladder eller dagens nytt, de samlet seg om Guds ord, i fellesskap og bønn- og de ventet. En aktiv venten, en forventningsfull venten, en tillitsfull venten,

Vi har så lett for å springe foran Gud og dette er det flere grunner til. Den ene er at vi mangler tålmodighet, en annen er at vi mangler kunnskap om Guds timing. En tredje er en manglende forståelse av hva vi trenger for å virke i hva som ligger foran oss og en fjerde er at vi tror vi er gode, sterke og flinke nok i oss selv til å klare dette.

Disiplene hadde i de siste timene før korsfestelsen, mens Jesus lå i grava og i de første dagene etter oppstandelsen flere ganger erfart at de kom til kort. De var ikke så overgitte som de trodde, de var ikke så modige og sterke som de trodde, de var ikke frimodige og grunnfestede som de trodde og de trodde ikke helt på hva de ikke kunne se. De hadde erfart at dette klarte de ikke i egen kraft. Men Jesus møtte dem og han talte håp, tro og nåde inn i deres hjerter. De fikk se at det er nåde og gjenopprettelse også for de som stakk, sviktet, feiget ut og tvilte også. Og de får beskjed om at de skal vente, og vente gjør de.

Den dag Ånden faller ser vi en total forvandling i menneskene og de istandsettes og utrustes på en måte ingen kunne forestilt seg. De hadde i starten fått oppgaven og retten til å forkynne ordet om Guds rike, men nå ble de ikledd den kraft og utrustning de trengte for å fullføre oppdraget.

Til deg som vet at det ligger noe nytt foran deg,
til deg som vet at dette kan du i deg selv ikke klare,
til deg som er litt usikker på hvilken vei som er den riktige-
ikke bare gjør noe, vent.

Vent på Gud og vent aktivt gjennom å ta til deg ordet, prise Herren og leve i de ting du allerede vet. Gud har lovet at Han vil lede deg, han har lovet at du skal utrustes, han har lovet at i ham skal du klare alt. Ikke gjør noe bare for å gjøre noe, vent til Gud ikler deg kraft, visdom og åpenbaring fra det høye. Da, og først da, er du klar til å storme inn i og innta hva som ligger foran deg.

~ * ~ * ~ * ~

Tidligere innlegg om det å vente

9 thoughts on “Ikke bare gjør noe, vent!

  1. Takk for ordene om å vente.
    Det er vanskelig å vente, men det er viktig å lære seg.
    Takk for ordene dine. De trengte jeg.
    VENTE….. 🙂

    • Jeg tror vi har vanskeligere for å vente i dag enn tidligere generasjoner hadde… I dag skal alt skje så fort, men da de levde nærmere naturen var det bare naturlig at ting tok tid. Vi trenger alle å bli minnet om dette, og vi trenger å styrke både vår tålmodighet og utholdenhet.

      Velsigna god dag til deg!
      Og takk for at du tok tid til å legge igjen noen ord.

  2. Takk for «ord for dagen» med klar tale. Akkurat hva jeg trenger. Gud velsigne deg i ditt liv! Mvh Inger.

  3. Dette er en del av vandringen her nede – å vente på Gud! Det var noe gjenkjennende i dine 4 punkter om hvorfor vi så fort springer foran Gud. Og så kan vi mange ganger spørre hvorfor denne ventingen? Jeg tror det ofte har med at Gud ønsker en sterkere plass i det som ligger foran, han venter på at vi skal overgo kontrollen til Han, og han ønsker at vi skal la Han lede! Men det kan være en både smertefult og tungt å vente!

    Må Gud velsigne dagen og må vi gi Han rom til å lede oss i alt vi gjør!

    • De fire punktene tror jeg er ganske allmenne, og så er det slik at vi er trege til å lære og trenger stadige påminnelser. Vi glemmer fort at vi hadde jo lært å ikke skulle prøve i egen kraft…

      Du er inne på noe i slutningen der som jeg har tenkt mange ganger, at det er først og fremst ikke vi som venter på Gud men at det er Gud som venter på at vi skal komme på riktig plass. Tror ventingen er en del av helliggjørelsen og det at vår tro styrkes og renses, men også at det er fordi Gud er nådig, barmhjertig og tålmodig mot oss.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s