Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. (Joh. 15:12)
Før jul i fjor fikk jeg en telefon som fikk meg til å undre. Det var en veldig hyggelig telefon og jeg fikk innblikk i ting jeg kanskje ante men ikke visste sikkert.
For noen år siden var det noen mennesker som plutselig kom min vei. Jeg fikk hjerte for dem og kjente Gud sa jeg skulle bry meg, jeg skulle vise omsorg og jeg skulle støtte dem. Det varte to-tre år før de var borte. I løpet av den tiden var det flere gode stunder men også mange vonde og såre. Jeg ble tråkket på tærne, fikk løfter som ikke ble holdt, ble ringt i tide og utide, brukte timer etter timer på å lytte, jeg tapte penger og ting og annet. Det var litt godt, mye tungt og endel vondt. Men jeg var der, og var der, og var der. Det var de som sa jeg bare skulle gi opp, for det var håpløst. Men jeg var der ikke fordi jeg valgte det, jeg var der fordi Gud sa det, og da blir man.
Årene etter våre veier skiltes har jeg ikke hørt så mye. Det er tider jeg har kjent nød for disse og har bedt. Men ord fra hvor enn de nå enn var kom ikke. Jeg lurte tidvis på om det var liv i kroppene fortsatt, men fant ut at jeg måtte slå meg til ro med at det var det nok siden jeg ble minnet om å be.
Så kom telefonen, etter flere tause år, med takk for utrettelig omsorg og jeg driver med litt forkynnelse og hjelpearbeid nå…
Mennesker rundt meg mente jeg skulle gi opp, for ikke bare brukte jeg krefter jeg egentlig ikke hadde, jeg ble såret, tråkket på og mer. Mennesker mente det var håpløst, men er noen håpløse for Gud? De mente at Gud ikke kunne ha sagt, men jeg visste Gud hadde sagt og jeg valgte lydighet selv om det kostet. Mennesker kalte det gråstein mens Gud så på det som gull.
Det er tider vi har med mennesker og oppgaver og ikke ser at noe positivt skjer, men har Gud kalt oss til å være i de situasjonene bør vi stå der helhjerta og trofaste, også når det koster. Vi ser kanskje ikke virkningen av det hele, men Gud vet at det er en tid til det beste for alle involverte. Kanskje får vi ikke se resultatet selv, men Gud ser vår trofasthet og han vet resultatet.
Denne gangen fikk jeg en liten kikk bak teppet og se at hva som i hovedsak opplevdes som et tøft og krevende fellesskap faktisk var gull verdt. Hvis Gud utfordrer deg til å stå i noe, så ikke stemple det som gråstein, umulig eller bortkastet tid, krefter og år- Gud ville aldri sette oss inn i ting som ikke bringer han ære, andre hjelp og er til vårt eget beste i det lange løp. Gud kaster ikke bort tiden vår, han jobber bare annerledes med mennesker og ting enn vi ser og forstår.
Ett ord for dagen 
Takk for oppmuntrende ord. Jeg er selv i en situasjon der alle rundt meg har gitt opp, mens jeg føler jeg ikke klarer å gi personen opp når jeg lar Gud jobbe med meg. Det er akkurat som Gud fyller meg igjen og igjen, med kjærlighet og omtanke for dette menneske, selv om jeg menneskelig sett burde gitt opp for mange år siden. Godt å tenke på at vi tror på en allmektig Gud som ser og vet alt. Gud velsigne deg! Ønsker deg en god dag:)
LikerLiker
Det du skriver minner meg om hvordan jeg kjente det og om hvordan jeg vet andre har opplevd liknende situasjoner. Når vi kjenner at Gud sier vi skal fortsette å elske og Han gir oss nåde, kraft og styrke til å stå, så må vi være der. Det er mange som ikke vil se eller forstå dette, fordi de mener vi lar oss overkjøre og tråkke på. Men er det ikke denne type nåde og kjærlighet Gud viste og gav oss? Vi hadde ikke fortjent det, men han kom til oss.
Gud er mektig til å gjøre langt mer enn vi kan be om, så vi skal aldri stemple noen som håpløse eller bortkastet tid. Jeg tror at hva du gjør til slutt vil ha smeltet ned det forsvar som er i dette mennesket og de murer av bundenhet som binder vil brytes fordi du elsker, og elsker, og elsker. Nåden rekker ofte mye lenger enn formanende ord. Livet taler høyere enn ord. Og vit en ting, mange sier «Gud velsigne deg og Gud elsker deg», men du viser det med ditt liv i dette tilfellet.
Vær frimodig du trofaste tjener. Stå sterk i Herrens kraft, Gud vil gjøre det!
Gud velsigne deg rikelig, du er enestående!
Klem fra Cecilie
LikerLiker
Dette var en sterk historie til ettertanke. Tusen takk for at du delte dette.
Gud velsigne deg!
LikerLiker
Gud velsigne deg også kjære broder!
Takknemlig for deg og for all forbønn!
LikerLiker
Jeg sitter å tenker på at selv om jeg synes livet mitt er urettferdig er den kanskje en grunn for at det er. At Gud har en plan med det hele, selv om det er tøft og vanskelig nå.
LikerLiker
Noen ganger er det veldig tungt og vanskelig, det er så ille at man aldri tror man vil se sola igjen eller igjen kunne glede seg på ordentlig fra dypet av hjertet. Men jeg vet at for Gud er det mulig.
Jeg hadde en lang periode for noen år siden som var beintøff, jeg klarte det bare ikke. Jeg hadde bestemt meg for å ikke gi opp, men det var mange mange kvelder jeg gav opp den enkelte dag. For meg var det riktig å gjøre det slik, for jeg måtte jo bare innse at jeg ikke maktet hva jeg stod oppi og at det var alt for tøft for meg, men da jeg gav opp den enkelte dag gråt jeg foran Gud og det var mye jeg tror, hjelp min vantro. Jeg trodde Gud og jeg visste hva som stod, men hva jeg opplevde gjorde at jeg så ikke en løsning for meg. Men de tårene tok Gud som bønner og han strakte armene ut og hjalp meg et skritt om gangen. Det er pyton mens det pågår, men Gud er interessert i å bruke alle våre opplevelser til hans ære, andres hjelp og vårt beste. Han tar ikke bare det gode og sterke, han bruker det som er svakt og gikk i stykker og skaper det om til noe dyrebart og sterkt noe. Det er mye vi ikke makter i egen kraft, men velger vi å sette vår lit til Herren, vil vi etter som tiden går se at han virkelig gjør et overnaturlig verk på innsiden vår.
Jeg har forstått at du har opplevd mye tungt og vondt og at det ikke er bare lett, men jeg vet også at Gud er mektig nok til å hjelpe deg. Dette vil bli brukt til noe godt, det er ikke nytteløst, det vil komme rent gull ut av den smerte og det mørket du har vært i. Les gjerne Jes. 61:1-3, Gud vil vende sorg til glede og natt til dag.
Kjempeklem til dyrebare deg 🙂
LikerLiker