Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Sal. 119:105)

Jeg kom til å tenke på en hendelse som skjedde for mange år siden. Jeg hadde fått kontakt med ei tysk jente på ei kristen side og plutselig skulle hun til Norge med ungdomsgruppen sin. Vi finner ut at de skal være ca 3,5 timers kjøretur fra hvor jeg bor og avtaler at jeg tar turen opp for å møte henne.

Dagen kommer og det er med forventning jeg setter meg i bilen og begynner turen. Og med en stor dose bønn, for formen er absolutt ikke tilstede. Turen utvikler seg greit og etter nesten 3,5 timer ser jeg skiltet med navnet hun oppgav. Jeg svinger inn og finner nærmeste butikk og spør etter stedet hun sa, for å høre: Du tar til høyre og så er det ca 25 minutter kjøring oppover og så vil du se stedet på høyre side av en lang slette med et vann på venstre side.

Jeg har opplevd dette mange ganger i vandringen med Gud også. Jeg har lagt ut på en reise og etter ei stund så tror jeg det nærmer seg slutten. Jeg ser endestasjonen på denne tiden/utfordringen/opplevelsen for kun å oppdage at neida, du er ikke fremme enda. Du har enda et stykke igjen før du når det egentlige målet.

Hun prøvde ikke villede meg, hun visste bare hva hun var blitt fortalt og jeg visste bare hva jeg var fortalt, men ingen av oss hadde helt rett. Jeg var på riktig vei, veien var bare lengre enn jeg trodde og visste.

Noen ganger er opplevelser i livet slik også, de varer lengre enn vi trodde,  ønsket og håpet på. Vi tror vi ser enden på det for kun å oppdage at neida…

Jeg fant frem, til slutt, og det ble en herlig stund mellom to venner som aldri hadde trodd de skulle se hverandre på denne jord. Jeg er veldig takknemlig for den dagen og jeg er også takknemlig for alt den lærer meg- som at noen ganger blir reisen lengre enn planlagt og ønsket, men den fører alltid til velsignelser og gode opplevelser.

Kanskje er du der, du trodde du så enden på prøvelsene dine for å oppleve at de plutselig fikk ett eller flere ekstra kapitler? Kjære, dyrebare du, fortsett på reisen. Du er kanskje sliten og du vet ikke helt veien videre, men Gud vil gi deg styrke hver dag og han vil lede deg skritt for skritt. En dag vil du oppleve at du plutselig er fremme og når du er det, vil byrden du kjenner på bli byttet ut med glede og takknemlighet.

Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» (1. Mos. 28:15)

Da er det plutselig et nytt år og jeg vil få takke alle dere som har lagt igjen kommentarer og sendt meldinger i året som gikk. Tilbakemeldinger gjør det litt enklere å bevare motet og fortsette skriving når dagene er tunge. Jeg er litt etter på noen mailer, men har ikke glemt dem, fikk bare en desember som ble travlere enn jeg forestilte meg og en form som ble dårligere enn jeg var forberedt på. Ønsker dere alle et godt og rikt velsignet nytt år.