Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!» (Sal. 91:1-2)
Noen ganger merker man seg ett ord og det skaper en helt annen dybde over vers enn man tidligere har sett, og slik var det for meg da jeg bet meg merket i ordet «han» i versene over.
Den som har en trygg tillit til at Gud er tilstede og vil hjelpe, er den som forut for sine utfordringer og prøvelser har brukt mye tid sammen med Gud. Den som er vant med å pleie sitt personlige fellesskap med Gud og som over tid har erfart at når man vandrer ved Herrens side så er han trofast, god og nådig, den setter sin lit til Herren uten problem.
Skal vi kunne stole på noen så må vi kjenne dem. Vi kan selvsagt velge å gi noen en sjanse uten at vi helt kjenner dem, men virkelig tillit til andre, det har vi kun når mennesker har bevist over tid at de er den de fremstår som. Ukjente og bekjente kan vi gi en sjanse, men venner som over år har vist seg å være trofaste, de stoler vi på. Tillit til hvem Gud er og hva han kan og vil gjøre vokser ikke frem over natten, den utvikler seg og blir dypere og mer grunnfestet etter som vi over tid vandrer i fellesskap med Gud.
Den som velger å søke inn til Herren og som velger å søke hjelp, trøst, visdom og skjul hos Herren, den er det som på en spesiell måte erfarer Guds kjærlige og nådefulle trofasthet. Og den som kjenner Gud er den som virkelig kan si: Jeg stoler på deg Gud, du ER min tilflukt og borg. Til deg springer jeg når livet blir vanskelig, fordi jeg vet at du trøster, styrker og hjelper meg. Til deg søker jeg inn når spørsmålene er uten svar, for jeg vet at du lyser opp min sti og mitt hjerte. Til deg kommer jeg, for du har igjen og igjen vist deg overmåte god og barmhjertig mot meg. Til deg står mitt håp og min lit.
Velger vi å bruke tid med Herren over åpen Bibel, i bønn og gjennom småprat gjennom dagen- og lever ut de ord vi forstår, så vil vi på en mer altomfattende måte merke Guds tilstedeværelse i våre liv. Vi vil erfare i større mål at Gud virkelig leder og hjelper oss, at han trøster og styrker oss, at han velsigner og forsørger oss, og gjennom at vi erfarer dette, øker vår tillit til Gud. Fellesskap med Gud over tid vil styrke vår tillit til ham.