Dere skal gi dem mat!

Et av de stedene det står at Jesus metter 5000 er i Lukas 9. De ulike evangeliene har litt ulik fremstilling, men essensen er den samme. Jesus har talt om Guds rike og helbredet syke, det blir kveld og disiplene sier at Jesus skal la folket reise til omliggende steder for å få seg mat. I Lukas leser vi Jesu respons og fortsettelsen slik: Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker», sa de, «hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene» (Luk. 9:13). Det fortsetter med at Jesus gir beskjed om at folket skal sette seg, han tar det lille de har, løfter det mot himmelen, velsigner det, bryter det og gir disiplene for å dele ut. Og vi vet at de ble alle mette og det var plenty til overs. Og selv om vi leser dette har vi vanskelig for å tro at Gud kan bruke det lille vi har for å mette andre.

Når vår venn er i mørket så sliter vi med å dele lyset som evangeliet kan bringe, for hvordan peke på verdens lys og håp?
Når vi møter noen som er lei seg, hvordan trøste?
Når vi ser noen som blir urettferdig behandlet, er det vår plikt eller andres å hjelpe?
Når vi plutselig blir snakkendes med fremmede, snakker vi om mer enn vær og vind?
Når vi hører om noen som er i nød, skal vi virkelig hjelpe?

Det er så mange situasjoner vi kan bringe frem, men vi vet alle om øyeblikk i våre liv som vi får en litt flau smak i munnen over fordi vi ikke turte å si noe om Gud, eller øyeblikk vi blir triste over fordi vi ikke delte håpet, trøsten og hjelpen i Herren eller andre hvor vi vet vi skygget banen av frykt for hva den andre ville tro om oss.

Vi sliter med å tro at vi har nok til å hjelpe andre. Vi vet ikke nok om Bibelen, vi ber ikke nok, vi har ikke erfart nok, vi er ikke gode nok kristne og mye annet stopper oss fra å være de redskap Gud kan bruke for å nå inn i andres liv. Vi har alle noe vi kan gi videre til andre. Noen har lite, andre mer, men det viktigste er ikke hvor mye vi har, men at vi bruker hva vi har. Tross alt, hvis Gud kan velsigne ei lita nistepakke så den kan mette mange tusen, så kan han bruke sine fingeravtrykk i våre liv og de ord vi husker for å nå andre menneskers hjerter med trøst, visdom, kunnskap eller hva enn de trenger.

Møter du mennesker som er i behov? Kanskje er de der nettopp fordi Gud har plassert dem inn i ditt liv? Velg å stol på at den du er og hva du har er godt nok, Gud vil velsigne hva du deler slik at det blir til mat (hjelp) for den som får det. Vær bare frimodig.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s