Du ser mye, men enser det ikke. Han har åpne ører, men hører ikke. (Jes. 42:20)

En liten tid tilbake kom tanken: Det er da lenge siden hun har skrevet noe på bloggen? Jeg sjekket leseren min og fant ingen nye innlegg. Der og da lot jeg det ligge, men senere samme dag kom tanken tilbake. Denne gangen tok jeg turen innom bloggen for å se og hva så jeg? 8 (tror jeg) nye innlegg jeg ikke hadde fått beskjed om! Og etter den gang har jeg sjekket innom jamt og trutt, for selv om den bloggen ligger i leseren får jeg ikke oppdateringer.

***

Guttungen er sur som bare det og skriker og smeller med døra. Jeg er den dusteste mamma som finnes! Tenk å ikke få lov til det da! Og han hadde jo ikke hørt hva jeg sa til han litt tidligere, så da burde det jo være greit? Jeg sier at jeg stod foran deg og snakket og jeg spurte også om du hadde fått med deg hva du svarte på, noen han sa ja til- så derfor ble det som det ble.

***

Jeg kikker på gutten og skjønner ikke hva han snakker om. Så jeg våger meg utpå, «hva er det egentlig du mener?» og» hva er det egentlig du snakker om?». Det kommer oppgitt at» men mamma, jeg sa jo at» og så ramler ordene på nytt. Kanskje har han sagt alt og jeg ikke fått det med meg eller kanskje tror han at han har sagt det, men egentlig ikke har. Ikke vet jeg hva, men nå fikk jeg det med meg.

***

Første historie er forårsaket av en feil av ukjent karakter, den andre er en bevist unngåelse av beskjed og den tredje er usikker. Vi er ofte litt slik i forhold til hva Gud sier også. Noen ting går oss hus forbi fordi vi har fokus på feil plasser, noen ting velger vi å overhøre og noe kan skyldes at vi hører, men ikke klarer å oppfatte og forstå hva vi hører. Mange ganger roer vi oss ikke ned på innsida så vi virkelig kan lytte etter Guds svar.

Det kan være vanskelig å skille ut Guds stemme fra alt bråket rundt oss, men det er viktig at vi prioriterer tid til å være stille, til å lese og til å be. Vi trenger å høre Guds stemme. Ikke bare fordi vi trenger hans ledelse og hjelp, men kanskje mest fordi vi er sprukne kar som trenger bekreftelse på hans nåde, kjærlighet og omsorg for oss. Er vi for travle, for bekymret, for forvirra og ikke tar tid til å sette oss ned og tømme ut dette, vil vi også ha problem med å høre Gud. Dette fordi vi har «tettet igjen» det filteret som både sorterer ut tanker og forsterker de viktige som skal videre til «oppfattelses-senteret» med stress, bekymring og annet. Hva vi kan gjøre? Be Gud om tilgi oss vårt strev og stress, be han åpne våre ører så vi hører og bruke tid til å be, lese og vente i stillhet.