Hva er Guds strategi?

Nå vet jeg at Herren berger den han har salvet. Han svarer ham fra sin hellige himmel, gjør storverk og frelser med sin høyre hånd. Noen stoler på vogner og noen på hester, vi stoler på navnet til Herren vår Gud. (Sal. 20:7-8)

Vi mennesker har litt for vane å tro at hvis noe fungerer en gang, så vil det også fungere de neste gangene også. Om dette for det meste er korrekt i hverdagshendelser, så er det nødvendigvis ikke slik i Guds rike. Jeg ble minnet om dette mens jeg leste de første kapitlene i 2. Samuelsbok.

Saul er død og David salves til konge, men det er bare deler av folket som følger ham de første årene. Det går 6 1/2 år før han salves til konge over hele folket. David fikk større og større makt, fordi Gud var med ham (2. Sam. 5:10). Dette faller selvsagt ikke i god jord blant de omliggende folkene, de føler seg mer og mer truet. Filisterne, når de får høre at David er salvet til konge, drar ut for å få tak i ham. David finner ut av dette og han ber Herren om hjelp. Gud på sin side svarer at David skal dra opp mot dem og at Han vil gi dem i Davids hånd  (5:19). David drar opp og han slår filisterne. Men filisterne gir seg ikke så lett, de drar opp mot David enda en gang, og enda en gang ber David Gud om råd. Denne gangen får han derimot et annet svar, han skal gå bak filisterne og når han hører lyd av marsjgang over tretoppene, skal han gjøre seg klar. Da vil Herren gå ut foran David og folkene for å slå filisternes hær (5:23-24). David gjør som Herren har befalt og slår filisterne samtidig som de forfølges over lang avstand.

Hvor lett vi har for å tenke at siden det fungerte første gang, vil det fungere andre gang, og så «glemmer» vi å spørre Gud hva hans plan og strategi er. Fordi om en situasjon minner om noe vi har vært oppi tidligere, og ved Guds hjelp, makt og kraft har gått seirende ut av, betyr det ikke at vi skal gjøre det samme neste gang.

Det tragisk er, når jeg tenker slik, så setter jeg meg selv over Gud. Jeg tror jeg vet best og at jeg har oversikt og kontroll, men det er ikke sant… Jeg «glemmer» at Gud er Gud og at det er han som vet best. Vel, sannheten er: Jeg glemmer det egentlig ikke, men jeg stoler så mye på egen kløkt og egen evne til å klare at jeg ikke tenker tanken på å spørre Gud.

Vi må slutte å tro at vi har svarene før vi har bedt Gud om hans råd. Kanskje får vi beskjed om å gjøre det samme en gang til, men vi kan også bli fortalt om å håndtere/angripe det helt annerledes enn hva vi gjorde forrige gang. Vi vet ikke hva som er beste strategi for å utføre en oppgave eller håndtere en utfordring, men Gud gjør.

 

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s