De skjulte fordommene

Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. (Ap.gj.10:34-35)

Peter var oppdradd etter jødiske skikker og det var derfor mat han ikke spiste fordi det var regnet som urent. Det var også mennesker han ikke skulle omgås med, fordi de ikke var jøder. Dette var Gud nødt til å «rette opp i» for at Peter skulle kunne gå inn i og virke i det kall Gud hadde for ham. Derfor får Peter et syn der en duk med hva han betegner som «uren mat» daler ned for ham med beskjed om å spise. Han nekter først, men får så beskjed om at det Gud kaller rent skal ikke han kalle urent. Mens han tenker over synet han hadde, kommer det menn fra Kornelius sitt hus. Kornelius var en ikke-jødisk offiser, men han tjente Herren og var gavmild mot de fattige. Peter har allerede fått beskjed om at han skal gå med de menn som kommer, og derfor tar han dem inn og følger med dem dagen derpå. Når de kommer til Kornelius sitt hus mottas Peter varmt og Kornelius, som har samlet mange kjente, sier at de venter på å høre de ord Gud har gitt Peter å dele. Det er da Peter sier at han nå virkelig forstår at Gud ikke gjør forskjell på folk.

Mens jeg leste denne historien var det spesielt tre steder (v15, 28 og 35) jeg fikk i tanke at vi må kvitte oss med alle de fordommene vi har mot andre. Jeg må kvitte meg med fordommene mine. Og passe meg for å godta mine førsteinntrykk uten å gå dem litt grundigere i sømmene.

Vi tenker ofte at vi har ikke fordommer mot andre, men vi har dem alle. Hos noen er de veldig tydelige da de går på ting som farge, språk og religion, mens hos andre er de mer skjulte. Fordommer bunner i at vi ikke liker eller er fortrolig med det- eller de- som er annerledes. Noe er basert på frykt og uvitenhet, mens noe er bunnet i en forståelse av at de andre har verdier, holdninger og levemåter vi ikke er enige i. Og det siste gjelder i stor grad kristne også.

Flaut å innrømme det er det, men jeg har mine fordommer. Det at jeg har lettere for å se med milde øyne på de man kan se sliter enn de som kommer fjonge og kledd i siste mote, henger mer sammen med mine fordommer enn med at jeg kjenner menneskene og hjertene. Kanskje er det motsatt for deg? Eller kanskje er du som meg? Vi har alle grupper med mennesker som vi raskere reagerer negativt mot og med nedsettende tanker om enn andre. Tenker vi like godt om den rumenske tiggeren som den dresskledde mannen med stresskoffert? Er den i rullestol like mye et verdifullt og likeverdig menneske som den som springer rundt på to bein? Er den som står og hilser i døra like viktig i menigheten som den som leder lovsangen?

Jeg liker ikke at jeg vurderer mennesker slik jeg tidvis gjør og jeg jobber med meg selv for å endre det- for det er ikke riktig. Gud har ikke fordommer mot verken den ene type mennesker eller den andre eller tredje, og da skal heller ikke jeg ha det. Gud har skapt alle og hans kjærlighet og nåde gjelder alle, om det er fattig eller rik, frisk eller syk, arbeidende eller ufør, lys eller mørk, fremgangsrik eller strevende, Gud ser likt på alle. Alle har syndet og kommet til kort, alle kan bli frelst, alle er ønsket av Gud, alle kan motta frelsen, alle kan virke for Herren. Det er ting Gud sier er riktig og galt, men det er ikke det vi snakker om her, vi snakker om menneskers urokkelige verdi.

Hva jeg har merket meg i eget liv er at jeg har flere fordommer enn jeg trodde. De er ikke store og synlige lenger, men en gang inni mellom prikker Ånden på meg og sier ifra: Det der er ikke bra, det er ikke riktig å tenke slik om noen på det grunnlaget. Når vi kjenner at de små stikkene kommer opp i oss så er det opp til oss å ta tak i dem og kalle dem for hva de er: Fordommer og synd, så må vi be om Guds nåde og hjelp til å få det ut av våre hjerter. Mine fordommer kan faktisk hindre meg fra å virke i hva Gud har tenkt jeg skulle. Tenk om Peter ikke hadde forstått hva Gud mente og nektet å gå med de mennene som kom etter ham?

Gud hjelp meg å se når mine førsteinntrykk er feil og tal tydelig til meg om de fordommer som fortsatt finnes i mitt hjerte. Led meg på din vei.

2 tanker om “De skjulte fordommene

  1. Jeg merker at når man er syk og mye isolert fra livet «alle andre» ser ut til å leve, er det lett å lage seg fordommer, ihvertfall for meg. Ofte sikkert bygd på bitterhet, sjalusi på de funksjonsfriske osv. Kjære Gud, hjelp meg så jeg ikke står «bak gardinet og gnisser tenner» på verden derute, men heller se verden gjennom dine øyne.

    • Jeg tror også at tunge omstendigheter gjør det enklere å bygge opp fordommer i sitt indre. Og det er sikkert bitterhet og sjalusi enkelte ganger, men jeg tror at for mange er det heller det at de lever med en sorg som ikke er satt ord på og som andre ikke vil forstå eller anerkjenne er der; sorgen over hva som var, hva som skulle vært og hva man hele tiden misser ut på. Da er det lett å tro at alle andre har det så mye bedre…
      Som ditt hjertesukk er, er mitt: La meg se andre med dine øyne Gud og med et hjerte som ligner ditt.

      Satt faktisk å tenkte på deg i går kveld og gav noen sukk oppover, kjenner så omsorg for deg og skulle ønske jeg kunne gi deg en goood klem og lyttende ører ❤

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s