Da jeg denne gangen leste om Gideon (Dom. 6 og 7) ble jeg sittende å tenke på hvor tålmodig Gud var med ham. Gideon har ikke ventet på at Gud skulle kalle ham til et stort oppdrag, så når han får beskjeden om at han er den redningsmann Gud  har utsett, er det som lyn fra klar himmel. Vi kan heller ikke si, utfra hva vi leser, at Gideon er vel forberedt for den oppgaven han får. Han kjenner til folkets historie og hvordan Gud tidligere har reddet dem, men han er også vokst opp med avgudsdyrkelse og at folket er undertrykt og springer og gjemmer seg for fienden. Han ser ikke på seg selv som en dugendes kandidat til jobben, og det gir han også beskjed om. Men Gud lar ham ikke slippe unna; Gå du, jeg er med deg, jeg skal gjøre det. Hva Gud kaller Gideon til er ikke en utvidelse av hva han allerede gjør eller et kall om å gå dypere, men det er noe helt nytt og derfor tror jeg Gud er såpass tålmodig som han er.

Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» Gideon sa til ham: «Hør, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.» Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.» (Dom. 6:14-16)

Gideon får protestere litt uten at Gud blir sint, Gud bare gjentar hva han allerede har sagt samtidig som han tilføyer litt mer. Gideon er litt småfeig og utfører det ene oppdraget om natten, men Gud lar dette passere. Gideon spør to ganger om bekreftelser på at det virkelig er Gud som sender ham på dette oppdraget, og Gud svarer som Gideon spør.  Når de endelig er klare for kamp, med bare en liten  gruppe menn, så gir Gud Gideon beskjed om å gå ned til fiendens leir for der å få  en oppmuntring gjennom å høre et syn og tolkningen fienden har fått. Igjen og igjen gir Gud bekreftelser på at det er han som sender, han som vil hjelpe og at Gideon bare skal gå i tro. Gud er tålmodig med ham.

Og det er en påminnelse jeg også trenger når jeg plutselig opplever at jeg blir kalt til å gå helt nye veier. Ikke bare var det uventet, men jeg føler meg også spesielt uskikket til det når det kommer slik plutselig. Da er det godt å vite at jeg trenger ikke å gjøre annet enn å begynne å gå så sterk som jeg er og stole på at Gud underveis vil gi ledelse og også, vil fullføre verket med sin Ånd og kraft.

Gideon er for meg en god påminnelse om at Gud nødvendigvis ikke kaller de dyktigste og mest sannsynlige, men at Han alltid vil utruste og dyktiggjøre den han kaller, og mens vi går på nye stier så er Gud tålmodig med oss og tar oss videre et skritt om gangen.

Kjenner du at Gud har kalt deg inn i noe helt nytt som gjør at du føler deg ekstra liten og uskikket? Frykt ikke, gå så sterk som du er, Gud vil gjøre sitt verk både i deg og gjennom deg og han er med deg hvert skritt av veien. Eller kanskje har du begynt å gå på en helt ny og ukjent vei og så opplever du at det ble vanskelig og du trakk deg litt tilbake? Min kjære, reis deg opp igjen og fortsett ferden. Gud vil hjelpe deg videre og husk at han er tålmodig med deg mens du er underveis. Han vil gi deg hva du trenger for å stå støtt og for å komme ut av det som mer enn en overvinner.