For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. (Sal. 36:10)

I går kveld hadde vi den ene tordenbyga etter den andre. Jeg hadde koblet ut internett, tv og annet og satt i sofakroken med håndarbeid. Selv om det smalt ganske nærme, så satt jeg også å smilte litt over lynglimtene og regnet som høljet ned fordi i hjertet mitt var det ro. Kroppen min skriker høyt om at det har blitt alt for mange dager med overbelastning, men det er ikke så ille med storm på utsiden når innsiden er rolig.

Ett par kvelder tidligere var ting litt annerledes. Da var jeg så sliten og vond at jeg ikke tenkte klart. Det hadde blitt en ganske annerledes dag enn planlagt, og det på toppen av alt som hadde skjedd forut for den dagen gjorde at jeg var helt utslitt da kvelden kom. Og da var det ikke smilet og freden i hjertet som rådet, da var tankene annerledes: «Jeg gidder ikke ha med dem å gjøre mer akkurat nå», «jeg dropper begge bloggene og slutterå skrive», «jeg gidder ikke bry meg» og annet fløy gjennom tankene. Jeg var så sliten at mørket ikke bare var utenfor vinduene, men også prøvde å flytte inn i hjertet og tankene mine.

Har du vært der noen gang? Livet er tungt og vanskelig og tankene du har er ikke bare gode. Du kjenner på tvil og motløshet, du kjenner på frustrasjon og oppgitthet, det er mange tanker som trykker ned og prøver å fange deg inn. Og oppi dette står du på valg om hva du skal gjøre i forhold til alle de ulike situasjonene og menneskene?

Noen ganger ønsker vi å ta raske avgjørelser når stormen raser slik at stormen bare kan gi seg, men det fungerer ikke slik. De avgjørelser vi tar når natten og stormen står på er ofte ikke helt godt gjennomtenkte og sjeldent basert på sannheten i Guds ord. Når vi tar avgjørelser i slike stunder så tar vi dem utfra følelser og utifra hva vi tror vil få oss til å føle oss bedre. De er mer selvsentrerte enn avgjørelser vi tar når sola skinner, fordi vi i mørket ikke ser andre og også ofte glemmer å søke Herrens lys over saken.

Den kvelden jeg nevnte måtte jeg kjempe med tankene, det ble tydelig at vi står i en kamp og at slagmarken ofte er vårt eget sinn. Jeg kunne enten la alle ugreie tanker få fritt spillerom eller jeg kunne velge å si at selv om ting føles slik ut nå, så vil det se og føles helt annerledes ut når det gryr av morgen. Og det gjorde det. Ting var fortsatt ikke greit, men heller ikke så ille som da natta var der.

Ikke ta forhasta avgjørelser når natta er der (= både tiden av døgnet og tider i livet), vent til det begynner å gry av dag før du bestemmer deg for noe. Kanskje er det ikke nødvendig å bestemme seg for noe nytt i det hele tatt, men bare å fortsette som du allerede gjør. Forhastede avgjørelser fører ofte med seg flere problemer enn de løser. Vent til at du kan se andre enn deg selv oppi problemene og utfordringene, vent til at Gud får tale sitt lys inn i ditt hjerte og du ser alt med klarere blikk. Natten er ikke en god tid å ta et nytt steg framover i, vent til at du har nok lys til å se hvor du skal sette foten ned.

Herre, led meg i din rettferd så fienden ikke når meg. Gjør veien din jevn for meg! (Sal. 5:9)

første gang postet 10.10.14