Mens middagen stod i stekeovnen så leste jeg litt i Bibelen og mens maten ble avkjølt ordnet jeg enkelte praktiske ting. For min del er det pga ME’n viktig at jeg ikke går for lenge uten mat fordi det forsterker utmattelsen og andre symptomer kraftig, og jeg kjenner plutselig at nå må jeg få i meg noe. Middagen stod der, klar til å spises, men jeg satt og kikket på mobilen og ordnet heller noe dugnadsgreier fordi jeg orket bare ikke gå ut å hente mat der og da. Etter ti-femten minutter gjør jeg det og setter meg og spiser mat mens jeg kikker på noen av de versene jeg hadde lest tidligere.

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. (Jes. 55;1-2, egne understrekninger)

Herrens nådige innbydelse er satt som tittel på det avsnittet disse versene er fra, og det er en innbydelse til oss alle, alle som tørster og trenger å fylle sitt indre. Men som med alle innbydelser er det opp til oss hvilket svar vi gir og om vi i det hele tatt møter opp. Og hvis vi møter opp, hva gjør vi da?

Jeg trengte mat, men hva godt gjorde maten meg når jeg ikke rørte den? Ingen ting, hva som skjedde var at jeg ble tommere og vondere. Mens jeg tygger middag, tygger jeg også videre på ordene jeg leser.

Hør nå på meg, står det i vers 2 og det etterfølges av så skal dere få spise. Vi må rett og slett høre Guds Ord for at det skal bli til mat for vår sjel og ånd. Det er lite hjelp i en lukket Bibel… Guds Ord er fortsatt det samme og det er tilgjengelig, men hvis ikke vi tar det til oss, hva nytte gjør det da?

Det siste året har en av mine største frustrasjoner vært at jeg ikke har klart å lese uten å få kraftig symptomøkning. Ikke fordi jeg av plikt eller dårlig samvittighet måtte lese for å være «god kristen», men fordi jeg trengte det. Mitt viktigste møtested med Gud er over åpen Bibel og med åpent hjerte, det er da jeg oftest hører ham tale til meg. Og det å ta til seg føde for ånd og sjel er viktig for at vi skal bevare mot, håp og glede.

Vi vet alle at det er viktig å lese, ikke fordi vi skal ha prestert noe eller krysset ut en daglig plikt, men fordi vi trenger fellesskapet med Gud og fordi vi trenger å høre Ham. Vi har innbydelsen, vi har Guds Ord og så er det opp til oss om vi vil ta det til oss.