Jeg satt og tenkte på et vers torsdag kveld og da jeg tok et nettsøk for å finne ut hvor det står, var et av de øverste søkeresultater et innlegg jeg skrev for mange år siden.

Torsdag formiddag var av det urolige slaget og formiddagshvilen ble forstyrret av både urolige tanker og mye lyd i huset. Jeg lå og tenke-ba etter som tanker og uro kom og etter hvert ble det rolig i meg. Det var dette jeg tenkte på på kvelden og verset om at sjela må være stille i håp til Gud var verset jeg tenkte på. Det er så godt å vite at vi kan gi vår uro, bekymring og vanskelige tankene over på Gud, og enda bedre er det når vi kjenner at den ro som bare Gud kan gi siger inn.

I stede for å skrive nytt velger jeg å dele det gamle og dere kan gå videre til det tidligere innlegget ved å trykke på lenken under.

Ønsker alle ei god og velsigna helg.

https://medgudihverdagen.blog/2010/02/07/vaer-stille-min-sjel/