Jeg bryter løfter jeg har gitt, ikke med mening eller vilje, men jeg gjør det. Akkurat som deg. De fleste av oss er opptatte av å både holde løfter og at andre holder løfter, men vi vet veldig godt at det er ikke alltid slik det blir.

Jeg ble gåendes og tenke på dette fordi jeg kom i hu en episode som skjedde i forhold til en av guttene hvor to løfter ble brutt. Ikke den store krisa for guttungen, men det ble litt alvor når jeg tenkte videre. Mennesket som løftet ble gitt av var kristen og også en leder, og når mennesker i en slik situasjon bryter løfter får det litt større konsekvenser enn når hvermansen gjør det. Fordi: Vi knytter brutte løfter opp mot at de er kristne, at de er ledere og at de sier de følger Gud- og vi får et brist i vår tillit til «slike» mennesker.

Vi er mennesker og det betyr også at vi møter mange uforutsette ting. Vi mener å gjøre hva vi sier og lover, men så skjer livet og vi står der og kan ikke holde ord. Det er vanlig, men det er viktig at vi håndterer det godt. Det er bedre å innrømme at jeg kan ikke holde hva jeg lovte fordi ting har skjedd enn å bare tie og håpe at den andre har glemt det. Vi liker også at mennesker er ærlige om slikt overfor oss, og vi burde alle være slik mot andre.

Har vi en god grunn for at ting ble som de gjorde skal vi ikke drive å slå oss selv i hodet over det, det hjelper lite å mate en dårlig samvittighet som kommer av noe vi ikke kunne styre. Men hva vi kan styre er hvilke løfter vi gir og hva vi gjør hvis vi må bryte dem.

Gud derimot er ikke styrt av uforutsette hendelser. Har han lovet noe så vil det bli slik. Guds løfter til oss er sanne og de vil bli virkelige. Kanskje ikke i vår foretrukne tid, men alltid når det er rett etter Guds plan og tid.

Vi vil måtte bryte løfter uansett hvor mye vi vil unngå det og vi vil oppleve at andre bryter sine løfter til oss, men slik er det ikke med Gud. Han er den store løfterholderen og vi kan i tillit og med visshet vite at hva han har lovet vil skje.

For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. (2. Kor. 1;20)

Note : amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». =amen.