Jeg fikk en ikke planlagt seiltur i dag. Det høres jo koselig ut, til jeg sier den endte med noen veldige skraper og opphovnede steder på høyrebeinet. Et lite feiltråkk og jeg seilte nedover skråningen og traff både stein og stubb. Men selvsagt klarte jeg å fylle ei bøtte med ugras på vei ned til flat mark for å få renset skrammene 😂.

Og dagen er for det meste blitt tilbragt sittende med beina opp etter dette. Og det har jo gitt rom for tanker som jeg trodde ikke skulle bli en del av denne dagen. Som det med å elske Gud og mennesker. Jesus oppsummerte loven med disse to punktene, elsk Gud og mennesker. Men tenker vi egentlig over hvor viktig rekkefølgen er? Det ble jeg sittende å tenke på.

Vi vet vi skal ha Gud først, men vi har lett for å fokusere på vår kjærlighet til andre mennesker først. Dette er og blir feil av oss. Det er ikke galt å elske andre, men det er galt hvis andre kommer foran Gud. Vi vet dette, men likevel vil de fleste av oss gjøre mer for å bevare og styrke vår kjærlighet til andre mennesker enn til Gud.

Det at vi elsker andre dypt og inderlig betyr ikke at vi automatisk elsker Gud mer, men jo mer vi utvikler og forsterker vår kjærlighet til Gud, jo mer vil vi elske andre mennesker.

Det å bli bedre kjent med Gud og vokse i kjennskap og kjærlighet til ham, vil gjøre at vi elsker andre mennesker med en dypere og sterkere kjærlighet. Det er ikke noe som må tvinges fram, men kjærlighet til andre mennesker er en naturlig følge av å elske Gud og oppleve hans kjærlighet til oss. Mens dette skjer naturlig og «automatisk», vil derimot det å sette kjærlighet til andre før Gud ofte føre oss bort fra Gud. Kjærlighet til andre gjør nødvendigvis ikke at vi elsker Gud mer, mens kjærlighet til Gud gjør at vi elsker andre mer.

Vi vet at vi skal ha Gud først og søke hans rike først, men vi trenger stadige påminnelser om dette fordi vi så fort fanges inn av det hverdagslige og synlige.

Feiltråkk skjer og skader kommer, men takk Gud for hans nåde og tålmodighet med oss. Gud holder oss ikke på en armlengdes avstand når vi våkner opp og ser at vi har blitt mer opptatt av andre enn ham. Han lar oss komme nær igjen og han overøser oss igjen med sin kjærlighet og godhet.