3. søndag i advent

Stille lydighet er ord jeg har gått og tenkt på i går og i dag. Det dukket opp i tankene fordi jeg kom over en bloggpost som minnet meg om noe jeg selv skrev om for litt siden; at det er en god del kristne som ber til Gud om ting de allerede vet svaret på. Som er det greit å være samboere før man gifter seg? Er det greit å gifte seg med en ikke-troende? Er sex før ekteskap greit når man likevel skal gifte seg? Er det riktig å overse at bedriften man jobber for ikke er helt ærlige? Er det riktig å ikke ta tak i andres baktalelse? Skal man stå og se på at andre blir tråkket på eller urettferdig behandle Er løgn greit i vanskelige tilfeller? Bibelen er tydelig på disse tingene så det er ikke noe vi trenger å be over, hvis vi føler vi trenger å be over det så er det fordi vi dypest sett ikke ønsker å følge Guds Ord og vi ønsker å prøve å overtale Gud til å komme over på vår side. Vi velger ikke lydighet fordi det i øyeblikket er vanskelig, uønsket eller smertefullt og vi glemmer at det er en evig verdi og velsignelse i å velge lydighet overfor Guds Ord og framfor Guds trone.

Noen ganger er ikke svaret på de utfordringer som ligger like foran oss så tydelige, andre ganger kommer de som muligheter fra Gud som vi vet vil skape smerte og ubehag. Som Maria, det er egentlig henne og den stille, ærbødige og gudfryktige lydigheten hun utviste jeg har tenkt på. Da Maria fikk beskjed om at hun var utvalgt til å bære fram frelseren var det mange spørsmål som dukket opp i henne, både praktiske og andre. Men, hun har et hjerte som virkelig har Gud først og når hun innser at dette er Guds Plan og vei, så bøyer hun seg for det og velger å være Herrens tjenerinne slik han har valgt. Hun er nydelig den unge jenta, tenk hvilken skam hun utsatte både seg og sin blivende ektemann for? Vi vet ikke noe om foreldrene til verken Maria eller Josef, men levde de tror jeg de var lite glade for at hun var gravid før ekteskapet og også påstår at nei, jeg har ikke hoppet til sengs med noen, dette er Guds verk. Maria bøyer seg i stille, ærbødig og gudfryktig lydighet.

Lydighet kan koste, men lydighet mot de ting vi vet er Guds sannhet og gode plan er bedre enn alle erstatninger vi noen gang kan komme opp med. I GT leser vi at «lydighet er bedre enn offer» og det er viktig å huske, vi kan aldri oppveie ulydighet med andre gode gjerninger eller gaver… Harde ord, men de er sanne, er de ikke?

Lydighet er dyrebart og kostelig i Guds øyne, det er en skatt som bringer vellukt og også skaper glede- og hva vi ofte glemmer: Lydighet bringer ære til Gud og hans store og opphøyde navn. Fra krybbens tre til korsets tre var Jesu liv et liv levd i lydighet til Far og Guds Ord. La våre liv bringe vellukten av denne stille, ærbødige og gudfryktige lydighet som et takkeoffer til Gud for den nåde og godhet han har vist oss i alt. Den vil kanskje ikke alltid vises for mennesker, men den skinner klart og tydelig for Gud.

Tidligere om Maria og lydighet: Lydighet selv når det koster

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s