Noe så kjedelig og uinteressant tenker flertallet av dere nå, men jeg lover at leser du videre vil det komme en ting og to å tenke over. For det første; de fleste kristne vet at vi er kalt til å be for styresmakter og ledere og for det andre, fåtallet gjør det.

Vi oppfører oss ofte som om at vi kan velge hvilke ledere vi vil be for og så sier vi heller forbannelser over de vi ikke liker, men det kan vi ikke. Som kristne er vi kalt til å be for dem som styrer og leder, uavhengig av om vi er enige i deres standpunkter eller ikke. Vi kan ikke la være å be for regjeringen fordi det parti vi liker best ikke er med, like lite som vi kan la være å be for vår kommunes folkevalgte fordi eget parti ikke kom til stor nok makt. Vi gir oss selv tillatelser som Guds ord ikke åpner opp for. Vi skal be for våre ledere, punktum. Vi ber om at de tar gode valg, at de styrer til folks beste, at de skal bli kjent med Jesus og at de skal ha helse og visdom til å stå opp for fellesskapet.

Når vi velger å sette egne personlige preferanser foran hva Guds ord sier så er det vi som er på villspor. Eller sagt på en annen måte: Er det noe i Bibelen vi er uenige i, så er det oss som har feil, ikke Guds ord. Guds Ord sier at vi skal be for styresmaktene og at det vil være til vårt beste. Jeg har flere ganger bete meg merke i noe profeten Jeremia skriver til de som er bortførte, de skal jobbe for Babels beste og be om fred for byen fordi at når det går godt for byen vil det også gå godt for jødene. Har byen de er i fred, vil de også ha fred.

Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred. (Jer.29,7)

Dette stemmer godt overens med hva Paulus skriver til Timoteus, samtidig som Paulus minner oss om at det å be for ledere er godt og behager Gud.

Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. (1.Tim.2,2-4)

Vi har en tendens til å klage på folkevalgte når ting går i en retning vi ikke liker, men er dette virkelig sannheten? For våre folkevalgte kan ikke forandre menneskers hjerter, de kan kun lage lover som regulerer atferd, bare Gud kan forandre hjerter. En lov forandrer ikke noe menneske, den kan kun regulere eller straffen et menneskes oppførsel. Er det ikke mer sannsynlig at det at vi ikke ber trofast for våre ledere er hovedårsaken til all uro og misnøye vi ser enn at «feil folk» leder? Rom.13,1 sier at det finnes ikke myndigheter uten at de er innsatt av Gud og har vi da rett til å la være å be for dem? Og det er mye misnøye og klaging ute og går blant kristne. Det er enkelte som ikke kan gå en dag uten å poste ett innlegg av en eller annet slag som anklager deres politiske motstandere eller mennesker som er uenige med deres ståsted, eller de bruker timer på å klage over gjeldende politikk og beslutninger og menneskers udugelighet og manglende forstand. Tenk hvor annerledes ting hadde vært hvis all den tiden som går med på «post- og klage»-veggen hadde vært brukt i bønn for myndigheter og lederskap i stede?

Hva kan vi egentlig forvente av våre ledere hvis vi ikke gidder å be for dem en gang?

Det er et trekløver som står bak makten, men det er ikke:
– folkevalge på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå. Heller ikke
– de tre statsmakter: Utøvende (konge med regjering), lovgivende (storting) og dømmende (domsstoler)

Det trekløveret som står bak makten er Faderen, Sønnen og Ånden!
og det er til dem vi skal ha vår største troskap og det er hit vår bønn om hjelp for land, ledere og oss selv skal vendes.