Gud gjør ikke forskjell på folk er noe vi hører ofte, men hvor ofte tenker vi over at det faktisk ikke stemmer med Guds Ord? Vers som brukes for å godkjenne den tanken er vers om at Gud elsker hele verden og også at i Kristus er det ikke forskjell på mann eller kvinne, jøde eller hedning. Og begge deler er sant, men hvis vi tar det ut av den riktige sammenheng så blir det feil.

Gud har en kjærlighet og nåde som gjelder alt hans skaperverk, men den er mer allmenn. Den gjelder alt og alle, uavhengig av hva de tror. Gud lar det regne over både rettferdig og urettferdig, han lar både troende og ikke-troende få oppleve velsignelsene med barn og familie, men helse og mulighet til å arbeide. At Gud har kjærlighet for det han har skapt sier egentlig seg selv, for hva slags Gud hadde han vært hvis ikke?

Men så er det slik at om den generelle eller allmenne nåde gjelder alle så har Gud et spesielt forhold til de han har utvalgt. De Gud velger å frelse, velger Han også å fylle med en spesiell nåde og kjærlighet. Han viser en godhet og omsorg for de utvalgte som andre ikke får. De får oppleve tilgivelsen i Kristus Jesus, de får oppleve at Ånden tar bolig i dem, de får oppleve at Guds Ord er rent, sant og godt og de får bli overøst med en glede, fred og styrke som andre ikke får.

Og det forunderlige er, mange vil ikke ha noe problem med noe av det jeg har skrevet til nå, med unntak av tittelen. Men alt jeg har skrevet viser at Gud faktisk gjør forskjell, og det er helt i Hans rett å gjøre det. Ingen vil reagere på at jeg gir mine egne barn mer enn jeg gir andres barn, men vi reagerer på at Gud gir mer til sine barn enn til dem som ikke er Hans?

Når vi husker at mye av hva vi opplever har ingenting med oss og gjøre men alt med Guds nåde og godhet mot oss så vil Gud og Jesu Kristi verk bli større og mer underfullt for oss. Når vi husker at nåden og hjelpen vi får, den fred som plutselig fyller oss i stormen og den ro som kan senke seg når vi legger bekymringene på Herren kommer til oss fordi Gud har valgt å frelse og elske oss, så er det stor trygghet og hvile i det. Gud vil alltid vise ekstra omsorg for sine, vi er Hans adopterte barn og vi blir behandlet som ekte sønner og døtre.

Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg!
Rett foran mennesker har du vist din godhet mot den som søker tilflukt hos deg».
(Sal.31,20)