Kom til Jesus

I Matteus 25 finner vi lignelsen om de ti brudepikene. Det er en historie som viser oss at den dag Jesus kommer igjen, så vil det blant de som kaller seg kristne være noen som har Guds liv på innsiden, mens andre bare har det i navnet, å bekjenne kristen tro er ikke det samme som å være kristen. Det er også en lignelse som er blitt brukt i forbindelse med nært forestående død, når mennesker vet de nærmer seg siste pust og det går det opp for dem at de kanskje ikke kjenner Jesus likevel. Matthew Henry har en veldig grundig gjennomgang av dette i sin kommentar til Bibelen, og en av tingene han sier er at vi som de kloke må si til de uvise at de må gå og kjøpe olje. Er du usikker på hvor du står i forhold til Gud og frelsen, så gå til Guds Ord, gå til mennesker som har bibelsk kunnskap og be- be om at Gud må møte deg og at du finner frelse. Da jeg leste dette kunne jeg ikke annet enn å tenke på det i forbindelse med det tema vi nå behandler, at når vi plutselig havner i mørket så blir det en test av vår tro. Tror vi virkelig på Jesus? Har vi virkelig tatt imot frelsen? Er vi virkelig født på ny? Mørket blir på en måte en nådestid der vi kan finne ut hvor vi står i forhold til Gud, samtidig som det for de oppriktige og gudfryktige blir en tid av renselse. Har vi hørt ordene til Herrens tjener og følger dem? Vandrer vi i tillit til Guds Navn eller er det vårt eget lys vi har satt vår lit til, for å bruke ordene fra Jesaja 50;10-11 som er våre hovedvers. For begge grupper- både de som er usikre på hvor de står og for de som er sikre er løsningen alltid den samme, gå til Jesus.

Matteus 11.28-30 er så kjente vers at mange ikke vil slå dem opp fordi de vet hva som står der, men gjør vi egentlig det? Jeg vet at for egen del er det rikdom og dybder der som jeg ikke har grepet og jeg vet at Gud ved sin Ånd vil opplyse meg mer og mer etter som jeg vandrer med Gud gjennom livet. Hva jeg har tenk på de siste dager er hvor ofte har jeg hørt forkynnelse om de versene i den sammenheng de egentlig står? Og selv om jeg har over 20 år på baken i menigheter er det triste svaret, aldri. Verset er alltid brukt i forbindelse med at vi har vanskelige tider i livet eller problemer vi ikke klarer å løse, og at når vi kommer til Jesus med alt så vil Han ikke bare gi hjelp, Han vil ta byrden som det vanskelige legger på oss. (PS! Og til min skam, det er også i denne sammenheng jeg har brukt det selv både i hverdag og skriving). Det er jo for så vidt riktig dette, men det er ikke dette som er hovedmeningen med versene.

28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 
30 For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Når vi tar disse versene ut av sammenhengen kan de raskt forstås i den mening jeg beskrev over (og spesielt hvis man kun bruker vers 28 slik mange gjør), men hvis dere slår opp og leser versene som er rett før så vil dere se at det er ikke dette det egentlig siktes til. I vers 27 sier Jesus at «ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for». Vi ser her at det er ikke snakk for å finne hvile for hverdagslivets stress, men for våre sjeler (som vers 29 sier). Det er snakk om å bli fri fra syndens byrde og fra det selvstrev mange lever i. Er det noe både ikke-troende og troende kjenner til, er det hvor slitsomt og tungt det er å skulle bygge egen rettferdighet. For ja, selv de som tror sliter med dette. De sa ja til Jesus da Han kalte på dem, men er ikke helt innforstått med at de trenger ikke streve for å bevise sin egen rettferdighet mer. Det finnes nok av kristne miljøer som legger mange byrder på de som tror, akkurat som de lovlærde og skriftlærde gjorde på Jesu tid. Det var ikke få menneskebud- og overleveringer de måtte følge for å være «rettroende», og slik er det faktisk i dag også. Det sies av vi har hvile i Jesus, men så pekes det på alt man må gjøre av tjeneste og aktivitet, av å bygge tro og stå i tro, av å proklamere og kreve og masse annet. Dette er i bunn og grunn menneskebud (kledd i kristelig drakt) som trykker mennesker ned og sliter dem ut. Hvor mange mennesker har ikke opplevd å bli utslitt av menighetslivet og av alt de ordløst pålegges å gjøre for å være en del av det store Gud skal gjøre og for å vise hvor flott menigheten man er og har…

Til alle disse som var slitne av å stole på eget lys, visdom og rettferdighet, som var utmattet av alt de måtte gjøre og som merket en desperasjon i sitt indre over at de var ikke rettferdige og trengte hjelp, er det Jesus sier: Kom til meg! Du som strever med å bli god nok i egen kraft og visdom, kom til meg! Du som er utmattet og utslitt av alle de tunge byrdene som legges på deg, kom til meg! Jeg vil gi dere hvile! Hvile fra det slit og strev du har med å vise deg god nok, hvile fra menneskers egenlagde påbud og forventninger, hvile fra følelsen om å ikke klare godt nok for mitt rike. Jeg vil gi ditt indre hvile, en hvile som både renser, frigjør, styrker og gjenoppretter deg. Er du lei av at slit og strev og vet at du trenger noen som kan bære den syndebyrden, skylden og skammen du ikke klarer å håndtere selv? Kom til meg! Uansett om man er ufrelst eller frelst gjelder disse versene for det samme: Den som strever i egen kraft med å bygge rettferdighet og som kjenner at alle tanker og pålegg om hva man må gjørs tynger dem helt ned og inn i utmattelse; kom til Jesus og Han vil gi deg hvile!

Vi må visst ha hvertfall ett innlegg til for å komme gjennom disse versene og havne tilbake hvor vi startet (Jes.50,10), så det kommer plutselig en dag. Ønsker alle Guds dype og rike fred. Varm klem fra Cecilie