Jeg har tenkt på noen ganger at det var noe jeg hadde lyst å ta opp i forbindelse med serien om å vandre i mørket, og det er åndelig krigsføring. Det er et begrep som vil vekke mange forskjellige assosiasjoner. For noen vil det ikke si så mye, for andre betyr det å stå djevelen imot, binde ham og også, kaste ut/bort demoner, mens for andre er det kanskje som for meg; å stå fast på hva Ordet sier. Jeg ønsket å ta dette opp fordi jeg tror at mange av dem som får en tid der de vandrer i mørket enten håndterer det med å skulle «presse igjennom» selv eller de vil få råd som høres bibelske ut, men nødvendigvis ikke er helt det…

Vi er som mange vet i efeserne og når vi snakker åndelig krigsføring så er det vanlig å hoppe rett til kapittel 6 og de aktuelle vers med ‘ta på Guds fulle rustning’ og at vi har ‘ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter’. Hva mange kanskje ikke er klar over er at versene om Guds fulle rustning som vi finner i Ef.6.10-20 ikke er ment å stå alene, vi må som alltid se dem i den sammenheng de står. Disse versene er ikke en egen avdeling av efeserbrevet, de er oppsummeringen av efeserbrevet.

De 3 første kapitlene i brevet forteller oss om hva vi har i Kristus, så kommer de 3 neste som forteller oss hvordan vi skal leve i Kristus, deretter kommer disse versene som en oppsummering av det hele og oppfordrer oss til å stå fast i de ting vi har lært.

Det har vært veldig fokus på å se det utfra en romersk rustning og det er mange tegninger og forklaringer som fokuserer på hvordan rustningen fungerte. Men la oss snu det hele om, ikke tenk på at det er rustningens ulike deler som er det viktigste, men de ting delene er bilder på. Så det viktige med «sannhetens belte» er ikke hvordan beltet fungerte ifm den romerske rustningen, men hva efeserbrevet har sagt om sannheten. Hva slags sannhet er det som er løftet fram og beskrevet tidligere i brevet? Hva var det Paulus lærte dem om det? Like så med «troens skjold». Det er ikke skjoldet som er det viktigste, men troen. Hva har Paulus lært oss om troen tidligere i brevet? Hva er den tro som skal beskytte oss mot de brennende pilene? Troen på Jesu Kristi verk og Guds store nåde! Slik kan man gå igjennom alle punktene og se tilbake på hva Paulus har skrevet om de forskjellige, og når vi da leser at vi skal ta på oss ‘den fulle rustningen så vi kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt’ (6,13) så vet vi at det er å stå fast på evangeliet, på Jesu fullbragte verk, på Guds kjærlighet og nåde mot oss og Åndens tilstedeværelse og hjelp, og vi skal leve liv som er i samsvar med den overleverte tro. De ting skal vi holde høyt, minne oss selv om og de vil hjelpe oss til å ‘stå fast’ som vers 14 forteller oss. Det er av mange påpekt at den romerske rustningen var åpen bak, og jeg har flere ganger hørt at det betyr at vi skal ha våre søskens beskyttelse på den siden. Jeg ser mer på det som at vi står ansikt til ansikt i en kamp og blir stående i den kraft som Gud gir oss, så er det ingen fare ved at ryggen er bar. Når man ikke vender om og flykter, så er det ingen fare, og la oss minne oss selv om det viktigste: Det er i Herrens kraft vi skal stå fast!

Det skal ikke være en salig blanding av å be hekker av beskyttelse, binde djevelen, kaste ut demoner og alt mulig annet, det er helt enkelt å stå fast på Guds Ord og be om Guds hjelp slik at vi kan stå igjennom det hele i Guds kraft. Det er ikke selvstrev for å i egen kraft «presse igjennom» en forløsning, det er tillit til Guds nåde, Jesu verk og Åndens hjelp.