Jeg smiler noen ganger over hvor ærlig mennesker i Bibelen fremstilles! Det er godt å lese virkelighet og ikke idylliserte glansbilder. David var en mann etter Guds hjerte, men han var også menneske som deg og meg. Det er ting han klarte godt og gudfryktig og det er ganger da det ikke gikk helt greit (og nei, jeg sikter ikke til Batseba-hendelsen). I 1.Sam.24 er historien om da David sparer livet til Saul. Mange kjenner til den, at da Saul gikk inn i en hule for å gjøre sitt fornødne, så satt David og mennene innerst. David kutter en flik av kappen og når Saul er ferdig og går ut, følger David etter. I samtalen som følger sier David: «HERREN skal dømme mellom meg og deg» (v13a). Han nevner også et ordtak: «Fra urettferdige kommer det urett (v14). Mennene til David ville at de skulle ta livet av Saul, for når han ble levert til dem på fat slik som dette, så måtte det jo være den dagen da Gud skulle gi fienden i Davids hånd! David roer mennene ned og sier at ingen skal røre Herrens salvede (som var betegnelse spesielt på Israels konge).

Det er to ting jeg tenkte spesielt på da jeg leste dette i dag, det første er at mange er alt for raske til å lete etter tegn i stede for å være trofast mot Guds Ord. Mennene til David tok dette som et tegn, men David visste at det ikke var riktig i forhold til Guds lov. Vi skal være veldig forsiktig med å lete etter tegn i alt som skjer rundt oss, og desto mer påpasselige med å stadig fylle oss med Guds Ord slik at Guds allerede åpenbarte visdom kan komme oss til hjelp. Ordet er den sikre ledesnor, ikke hendelser som plutselig skjer. Den andre ting jeg tenke på var de to linjene jeg nevnte over. Den som er urettferdig vil handle urett fordi han handler utfra sitt indre, mens den som er rettferdig vil handle deretter. Saul ble levert i Davids hender, men David visste bedre enn å selv utføre dom og hevn over Herrens salvede- det er det bare Gud som skal gjøre (noe David også selv uttrykker i kap 26.10 når Saul igjen gis over i hans hånd og David sparer hans liv).

Mellom disse to hendelsene der David handler gudfryktig finner vi en helt annen historie (kap.25) der David blir reddet fra å utføre en urett. David spør Nabal om mat til han og mennene og Nabal svarer med å snakke særdeles nedsettende om David og også nekte å gi hjelp selv om David og mennene hans har vernet Nabals menn og fe. David blir hissig, søker hevn og setter ut for å gjennomføre dette. Heldigvis får Abigajil vite hvordan mannen hadde behandlet Davids forespørsel og samler mat og drikke og reiser avgårde med alt. Hun møter David og mennene på veien, og får vendt han bort fra tanken om å søke hevn ved sin visdom og sine ord. David takker henne for å ha stoppet ham så han ikke førte blodskyld over seg selv. Noen dager senere får de høre at Nabal er død, og David takker Herren som har tatt hevn over Nabal for den vanære han førte over David og for å ha holdt David fra å gjøre noe ondt.

«Hevnen hører Herren til» er ord de fleste kan utenat og som kanskje brukes litt for ofte? Vi skal ikke søke hevn, det skal vi i alle tilfeller legge på Gud. Det er opp til Gud om det skjer her på jord eller ved det siste oppgjør. Vi kan ha lett for å tenke nettopp at «hevnen hører Herren til» når vi bli skikkelig dårlig, feil og nedlatende behandlet, men hvor ofte tenker vi at Gud skal dømme mellom deg og meg? Jeg kan noen ganger være sikker på at mennesker med overlegg gjør ondt mot meg eller sier ondt om meg, men det er også mange tilfeller der jeg ikke med hånden på hjertet kan si dette for sikkert. Vi må være ydmyke nok til å ikke bare overlate hevnen til Herren, men også dommen. Gud er den som dømmer rettferdig, alltid og i alle ting.

De 3 kapitlene i 1.Sam. (24-26) minnet meg om hvor lett det er for oss å skifte fram og tilbake mellom gudfryktig handling og urett på kort tid. Selv om jeg enkelte ganger kan være ganske sikker i min sak om urett, kan jeg også være drevet av kjød og egne onde følelser, og med det ønske å handle urett. Kanskje er det smarteste vi gjør å be Gud dømme mellom oss og også være den som gjør ting rett? For Han er den eneste rettferdig dommer, både i sine avgjørelser og i sin utførelse av straff, noe som ikke kan sies om mitt skiftende sinnelag og humør.