Når Salomo innvier tempelet han har bygd for Herren (1.Kong.8) ber han om at Gud må se med nåde på folket når de omvender seg og helhjertet søker Herren igjen. Han nevner at alle mennesker synder, noe vi også finner igjen i Paulus sitt brev til romerne. Han ber om at Gud må tilgi lovbrudd og synder og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem i fangenskap fordi de er Guds folk som Han førte ut av fangenskap og Gud selv har skilt dem ut som sin eiendom fra alle folkeslag på jorden (1.Kong.8.53).

Gud valgte seg ikke Israelsfolket fordi de var et stort, sterkt og flott folk, for det var de ikke, akkurat som ikke Gud valgte oss fordi det var noe spesielt og godt i oss. Ord som at alle har syndet er greie nok, for vi vet vi kommer til kort, men ord om at det er ikke noe godt i noen har vi vanskeligere for å svelge. Vi ser ikke hvor bundet og drevet av synd vi er og vi glemmer at det er Gud som i sin nåde og kjærlighet valgte oss først. Det var Gud som søkte oss opp fordi Han fra evighet av hadde utvalgt oss til å være sitt folk. Det er Hans stor nåde og kjærlighet som gjør at vi er frelst, er blitt tatt fra mørket og satt over i lyset og er blitt Guds barn. Ingen ting i oss søkte Gud, men Gud hadde utvalgt oss til å være et hellig folk for ham.

Gud skilte oss ut, slik han skilte Israelsfolket ut, for å være et folk som levde til Hans ære og pris og som med glede og hengivenhet følger Hans ord og bud og vandrer i Hans lys ved Hans kraft og hjelp. Vi skal være et annerledes folk. Mennesker som ikke går i denne verdens takt, men har annet mål for øye enn oss selv, nemlig Gud og Hans ære.

Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1.Pet.1.15-16)