Vismennene fra Østen hadde sett ei stjerne og det var noe med denne stjerna som gjorde at de undersøkte mer. Vi vet ikke om de hadde kjennskap til noen av profetiene som i tidligere tider var gitt Israelsfolket mens de var i kontakt med andre folkeslag, men det er kanskje ikke unaturlig å tenke det siden de visste det var jødenes konge. Hva som er spesielt med disse vismennene er at de handler på hva de oppfatter. De synes ikke bare at det er kult å oppdage stjerna og at de har fått innblikk i en ny konge, nei de pakker sakene sine og legger i vei på en farefull ferd. Og ikke bare det, de skaffer seg dyrebare gaver slik at de har noe å gi den nye kongen. Ferden tar dem til Jerusalem der de ender opp hos Herodes, og det er her de får den manglende brikken når de blir fortalt at Messias skal fødes i Betlehem.

Vi er litt lurt av de bilder vi har sett oppigjennom årene der stjerna henger rett over huset hvor Jesus var, men det er jo ikke slik det var. Husk, vi snakker om et himmellegeme. Den stjerna de har fulgt hang ikke 100 meter over huset, mer lik 100 tusen kilometer over huset. Hadde de bare fulgt stjerna kunne de havnet hvorsomhelst i det området, men fordi de hadde fått høre profetien visste de at når de så stjerna over det området Betlehem var, så var det dit de skulle.

Gud har på usynlig vis virket i disse vismennene over lengre tid. De oppdaget stjerna og deres nysgjerrighet (og kanskje en uforklarlig trang?) gjorde at de undersøkte mer. De handlet på det de fant ut, de var villige til å legge ut på en ferd som var slitsom og de var heller ikke redde for å spørre om mer hjelp når de selv stod rådløse. De stolte kanskje på feil menneske (Herodes), men Gud brukte det likevel og sørget også for beskyttelse både for dem og den hellige familien.

Slik er manges ferd mot Jesus. Det er hendelser og ord som drar i dem. Det er uforklarligheter som trekker dem mot kristne mennesker, sammenhenger eller Guds Ord. De søker etter noe, men vet ikke helt hva, og derfor følger de den vei som legges ut for dem. Det kan virke som om det tilfeldigheter som styrer dem, men det er samtidig en mening i det som skjer. Men uansett om de føler at de er nærmere enn da de startet, så mangler fortsatt noe. Og det ‘noe’ er hva vi alle trenger, Guds Ord. Det er hva de som søker etter fred og frihet fra skyldfølelse trenger, og det er det vi som tidvis slitne, motløse og urolige pilegrimer trenger. Guds Ord som gir oss visdom og innsikt slik at vi kan ta de riktige og gode valgene videre. Det Guds Ord som leder oss til Jesus Kristus, om det er for første eller tusende gang.

Vismennene kommer til Betlehem og tilslutt finner de huset der barnet er med sin mor. Det er forunderlig hvordan Matteus beskriver det. Det er ikke moren med barnet, men barnet med sin mor. Det er det lille, avhengige, svake barnet som er sentrumet. Men vismennene ser ikke bare et barn, de ser forbi det svake og ser en konge, en konge som er verdig deres tilbedelse.

Kanskje er det mennesker som leter etter ei stjerne som de kan følge slik at de finner veien hjem, men hva vi må huske er at det nytter ikke bare å følge stjerna, vi trenger også Guds Ord. Vi kan ikke bare ønske å få visdom og innsikt og be om at mennesker må komme vår vei, vi må søke Guds Ord. Vi kan ikke bare be om at andre skal ledes til Gud, vi må også være villige til å dele Guds Ord med dem (når det passer seg). Uansett om det er ufrelste som er på leting etter noe ‘mer’ eller det er kristne som er litt bortkomne, Guds Ord er vår hjelp, og det vil alltid lede oss til Jesus. Og en viktig lærdom fra vismennene, når vi finner Jesus så er det eneste riktige å gjøre å gi gaver (takknemlighetsoffer) og tilbedelse!