2. søndag i advent

Da Jesus ble født var det ikke første gang verden fikk høre at en frelser er dere født. Dette hadde blitt forutsagt flere ganger opp igjennom historien i hva vi kaller profetier. Det er en nøyaktighet over de bibelske profetier som vi ikke finner andre steder, ja noen ganger helt ned på detaljnivå. Dette viser oss at Guds ord er sant og at Gud kjenner slutten fra begynnelsen og også er den som står bak hva som har skjedd og vil skje.

Jesus ble født i brødhuset, eller, Betlehem. Brødhuset er faktisk betydningen av den lille byens navn og det er jo passende at det barn som senere, som voksen mann, skulle si at han var livets brød ble født der. At Jesus ble født av en jomfru har flere viktige poeng, blant annet den at Jesus ikke fikk med seg syndenaturen som vi mennesker har og det var også bevis på gudommelig inngripen. Gud har tidligere reist opp store gudsmenn gjennom kvinner som var barnløse, men dette tar det hele til et nytt nivå.

Det er mange profetier som pekte fram mot Jesus, men de har alle noe til felles: Menneskene forstod dem ikke skikkelig før de skjedde og faktisk heller ikke helt da det skjedde. De ble ikke forstått da de skjedde fordi menneskers hadde gjort seg opp sine meninger om hvordan ting skulle skje og med det fikk de ikke med seg hva Gud gjorde. Dette er viktig å huske for oss i dag også. Det er bibelske profetier og løfter som ikke er oppfylt enda og mange har sine meninger om hvordan ting skal skje, men vi må tråkke varsomt i det profetiske landskap og ikke ta ut av tekster hva Gud ikke har satt der. I Guds tid vil alt skje slik han har lovet og sagt, og da vil vi se og forstå mer på et øyeblikk enn hva mange ukers undring vil gjøre nå.

Nettopp det med brødhuset og de fremtidige hendelser var hva jeg satt og tenkte på i dag. Jeg er takknemlig for at jeg kan sukke til en som er livets brød og vann når jeg selv er tom og kraftløs. Jeg er takknemlig for det håp som ligger i løftet om en evighet med Gud, men også i løftet som Jesus gav om at han er med hver eneste dag. Vi ser og forstår ikke alltid hvorfor våre liv er som de er, ei heller hvordan Gud virker i og gjennom våre liv, men i alle ting og til alle tider kan vi hvile i vissheten om at hva Gud har sagt og lovet, vil skje. At Jesus kom som han gjorde og levde som han gjorde beviser nettopp dette. Når alle de profetiene og løftene er oppfylt så nøyaktig kan jeg uten å tvile stole på Guds ord og løfte til meg om at han er den styrke og klippe jeg trenger og uansett hva jeg går igjennom er han med, baner vei og passer på meg. Guds ord står fast til evig, fordi det er Guds ord.

Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender. Og han skal være fred.

Mika 5,1-4a

Det er mat i alle fall

Jeg skulle ønske jeg en dag innimellom kunne trekke en pose ut av skuffa å lage middag, men det går ikke her i hus. På grunn av IBS hos en unge må varm mat lages fra bunnen av og det er ikke alle dager man verken føler for det eller har overskudd til det. Det er kvelden av en slik dag når jeg sitter og skriver og dagens middag var av det særdeles enkle slag. Ildfast form hentet ut, tomatsaus lages i forma (koking orker vi ikke), en halv pose makaroni tømmes oppi sammen med oppkutta pølser. Alt blandes, ost på toppen og halv time i stekeovnen. Det smakte langt ifra vondt, det var helt grei mat, eller som jeg tenkte: Det var ikke godt, men det var mat.

Og den linja gikk jeg og tenkte på i forhold til det å lese Guds Ord også. Det er ikke alltid vi merker så mye til godfølelser når vi leser. Noen ganger er det ingen ting vi biter oss spesielt merke i, ingenting som varmer hjertet eller gir ny innsikt, ingen ord som plutselig bringer håp, fred eller dyp glede, det er liksom bare helt greit. Men, det er mat.

Vi trenger mat for hele oss og vi vet det. Vi vet at kroppen trenger det og vi vet vår sjel trenger det. Vi trenger mat og noen ganger er hva vi putter i oss bare helt greit, ikke mer eller mindre, men det er mat. Det er enklere å huske det i forhold til kroppen, men vi trenger å huske det i forhold til sjelen også. Vi trenger Guds Ord, også når vi ikke føler vi orker, også når vi ikke har krefter til å gjøre mye ut av det, men vi trenger mat. Vi trenger at Guds Ord får fylle vårt indre å gi oss næring og styrke til å fortsette, og det vil Guds Ord gjøre, også de ganger vi ikke opplever at vi får noe spesielt under lesing eller de ganger vi bare leser litt fordi vi ikke har krefter til mer.

Jeg følte jeg orket ikke lese, men jeg satt meg med studiebibelen og gikk igjennom et nytt kapittel av Galaterbrevet. Mens jeg leste var det to-tre steder jeg stoppet opp og tenkte, og det var tanker om Guds godhet og nåde mot oss. Det var godt å bli minnet på hvor stor nåde vi har mottatt og at vi er forsonet med Kristus. At vi trenger ikke streve for å bli rettferdige, for det vil vi aldri klare, men vi kan sette vår lit til Jesus og hans verk, vi blir ikledd hans rettferdighet.

Jeg kan si litt om de ting jeg tenkte, men hva jeg egentlig leste husker jeg bare litt av. Hodet har ikke overskudd til mer enn det denne kvelden, men jeg fikk mat, og det var mat som der og da gav styrke, glede og takknemlighet og det er mat som- selv om jeg ikke husker alt- vil fortsette å gi nødvendig næring til mitt indre.

Noen ganger orker og klarer vi kanskje ikke å lese så mye som vi egentlig ønsker, men glem aldri at noe mat trenger vi å få i oss, selv om det bare er noen få vers. Vi burde være mer nøye med å få i oss mat for sjel og ånd enn vi er med kropp (selv om begge deler er nødvendig og viktig), for det er den maten som former oss og istandsetter oss for evigheten.

I evighet, Herre, står ditt ord fast i himmelen.       
Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.

Salme 119;89-92

Etterprøv hva du hører (og leser)

Jeg hadde skrevet med ei venninne som nylig flyttet lenger enn langt bort og merket etter at jeg trykket send at det var noen ord som hadde endret seg. Jeg skrev hva jeg mente, men glemte- som ikke uvanlig er- å sjekke at det var de ord jeg skrev som poppet opp og at ordlista ikke hadde endret dem. Igjen ble jeg minnet på viktigheten av å sjekke opp hva vi leser og hører. Og ja, jeg mener dere som leser bloggen skal bruke tid på å sjekke opp hva jeg også skriver. Jeg er ikke ute etter å lure noen, jeg prøver å være trofast mot hele Guds Ord, men jeg er underveis og jeg er ikke lærd.

Jeg selv er ikke alltid av de flinkeste til å sjekke i ettertid at hva jeg har hørt eller lest stemmer med Guds Ord, men jeg blir flinkere til det. Men jeg har lært meg at de ganger jeg kjenner det skurrer i meg, selv om hva som sies/skrives høres godt og rett ut, så sjekker jeg det ut og hvis jeg ikke har krefter til det der og da så holder jeg meg unna til jeg får sett mer nøye på det.

Guds Ord har mange advarsler om at det vil være falske profeter og lærere (bl.a. 2.Pet.2,1 og 1.Joh.4,1), og likevel tar vi det ikke så alvorlig. Vi misbruker Paulus sine ord om at tross alt, Jesus blir forkynt (Fil.1,18). Men hvis det er et falskt evangelium som presenteres oss, eller en veldig ensidig framstilling av Gud og hans ord, er det da den sanne, bibelske Jesus som forkynnes?

Lukas skriver at de troende i Berøa var av et edlere sinn enn dem i Tessalonika. De tok velvillig imot ordet og gikk hjem og gransket nøye hva de hadde hørt (Ap.gj.17,11). Stemte det Paulus sa med hva de leste i Skriftene? Sa han det som det stod eller utelot eller la han til noe? Var han trofast mot Skriften og hadde de ting han fortale om Jesus virkelig hold i hva profetier forutså og Skriften ellers sa?

Vi ser ikke viktigheten av å sjekke hva vi leser og hører av flere årsaker. Den ene er at vi har tillit til den som presenterer budskapet, en annen er at vi faktisk ikke ser viktigheten av at Ordet presenteres nøye og korrekt. Vi har en mangelfull forståelse av viktigheten av å holde Guds ord rent og av å presentere hele Guds ord som det står. Vi liker ensidig forkynnelse om gode ting og lyse utsikter, men misliker advarsler og påbud. Vi liker å høre om våre rettigheter som Guds barn, men ikke om våre plikter. Vi tenker at når hva vi leser og hører får oss til å kjenne på gode følelser, så må det jo være riktig.

Åndelige varslere som står opp og sier at noe ikke stemmer og at ordet forvrenges er verken godt likt eller ansett, men vi trenger dem sårt. Vi trenger dem som våger å stå på Skriften og som holder Guds Ord så kjært og dyrebart at de heller vil motta menneskers motvilje og kommentarer om å være skeptiske, kritiske, gammeldagse og pirkete enn at de vil godta at ordet framlegges feil, med alvorlige mangler eller med stor slagside. Vi trenger dem som har gaven til å skille ånder og som raskere enn andre kjenner at noe er feil, som nøye sjekker ut hva de opplever er feil og som våger å stå fram og ta tak i det. De vil sjeldent bli aksepterte, likt eller hørt, men vi trenger dem sårt.

Det er mennesker som på en spesiell måte er utrustet av Guds Ånd til å skjelne ånder (1.Kor.12,10), og de færreste av oss er nok av dem, men vi har alle et ansvar for å kontrollere at hva vi tar til oss av åndelig føde faktisk er i samsvar med Guds Ord. Å stole på godfølelser er ikke godt nok, for det er faktisk en av de ting som er viktig for de som forkynner halve sannheter, forvrengte budskap og falsk lærer satser på, å få mennesker til å kjenne på gode følelser og føle at de er veldig ok. Vi må gå til Skriften, og ikke bare det, vi må ta avstand fra budskap som ikke samstemmer med Ordet.

Når vi blir oppfordret til å sjekke alt og holde fast ved det gode (1.Tess.5,21), så er det gode ikke det som automatisk får oss til å føle godt, men det som stemmer med Guds Ord. Og husk, det er helheten som teller, summen av Guds Ord er sannhet (Sal.119,116). Selv om en linje presenteres ordrett, trenger ikke utleggelsen i etterkant å stemme med resten av Guds Ord. Vi må lære Skriften å kjenne, hele Skriften.

La meg følge dine forskrifter med helt hjerte
så jeg ikke blir til skamme.

Salme 119:80

Nye innlegg og noen tidligere

Jeg prøver å skrive hver dag for tiden fordi jeg tror at det er enkelte som trenger det, samtidig tror jeg at den trofasthet Gud har vist meg gjennom så mange år har utrustet meg til å hjelpe enkelte som i dag sliter. Gud har vært mer enn raus mot meg og jeg vet av erfaring at han er til å stole på gjennom alle slags dager og kriser. Jeg frykter ikke hva vi står oppi og hva vi kommer til å måtte møte fordi jeg vet Gud er Gud, jeg vet jeg er hans barn og jeg vet at så lenge han vil jeg skal gjøre og være noe for ham på denne jord, så er jeg er. Han er like trofast mot meg og mine i dag og i morgen som han har vært i tidligere tider og kriser.

Her er hva som er postet de siste dager på den andre bloggen (inkludert de to som er lenket til tidligere)

Jeg er litt urolig…

Når kriser angriper troen

Å se Gud og andre i denne tiden

Å lære seg å ikke ha kontrollen

Tid for nytt fokus?

 

Her er lenker til noen tidligere innlegg på den andre bloggen

Når korset blir for tungt å bære

Når troen ikke holder

Når dagene mørklegges
(3 innlegg samlet på en side)

Gud av mitt alt

Nødvendigheten av lange bad

Det er varmt for tiden her i sør, vi holder rett og slett på å renne bort. 33 grader i skyggen er vi ikke vante med, heldigvis, for dette tar krefter, humør og pågangsmot. Tidligere ville jeg nok ikke merket det så mye, men nå gjør jeg. En av «ulempene» med ME’n er at jeg ikke tåler varme like godt som før, og jeg blir ikke bare «normalt sliten» av varmen, passer jeg meg ikke slår det meg helt i bakken. Men så er vi så heldige at vi har flotte badeplasser ikke lange bilturen unna. Vi startet i et av vannene en ti minutters kjøretur hjemmefra, men uka som var forflytta vi oss til elva som er bare to minutter unna. Mens vi første gang ikke kunne være i vannet mer en en dukkert fordi det var stikkende kaldt, kunne vi søndag ligge der i ganske lang tid og flere ganger før vi ble kjølt ned og tilslutt kalde.

Jeg hadde lest noen brev i Guds Ord før vi gikk og badet, og en av de tingene jeg satt og undret meg over og grunnet på var disse to:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere. (Kol. 3.16a)

Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. (Ef. 6:17)

Jeg har mange ganger tenkt at det er forunderlig lite vi hører av Guds Ord i våre samlinger og møter. Paulus minner ofte om at Ordet må forkynner og at opplesningen av skriften er viktig, men er dette like viktig for oss som det var for Paulus og de første kristne? Ser vi verdien i Bibelen? Husker vi at det er Guds Ord til oss? At det er der vi kan lese alt Gud har ville fortelle oss og åpenbare for oss? At i Ordet er det en skatt så utømmelig at vi aldri vil bli utlært? Guds Ord er nettopp det, Guds Ord til oss.

Noen ganger er det mye som skjer i livet, og jeg tror at det er kristne som leser dette som opplever at det ene med det andre går galt, at det kommer flodbølger inn på flere kanter og at det kjennes ut som om alt er en kamp. Og du, mye av det er kamp. Når vi velger å helhjertet elske, lyde og følge Herren så er vi målskiver for djevelen og hans hær. Det er ikke populært på den kanten at noen virkelig legger iver og krefter inn på å søke Herren og leve i overgivelse, det møtes med angrep og brennende piler på mange kanter.

Det er svar å få for dere som sliter og kjemper og er litt overveldet av hva som skjer, og svaret er Jesus. Jesus. Han som led for at du skulle få finne frelsen. Han som ble adskilt fra Gud for at du skulle slippe. Han som bar straffen for at du skulle bli frikjent. Han som oppstod igjen slik at vi også skulle kunne få del i alt som er Hans. Vi er satt i himmelen med Kristus og vi har mulighet til å bli overrøst med godhet, nåde og fred i Herren, vi kan glede oss i Ham og over alt han er og har gjort, vi kan springe til ham med all vår uro og våre spørsmål, vi kan hvile i visshet om at han vil hjelpe oss. Når vi følger Gud er vi trygge, uansett hva vi møter. (anbefaler å lese Ef. 2: 4-7 sent og flere ganger)

Er dagene tunge og er det hett rundt ørene dine? Søk inn til Herren og bruk mer tid med ham enn du pleier. Noen ganger trenger vi ekstra lange bad i Guds Ord og i Herrens nærvær for at vi skal oppleve at innsiden vår roer seg ned og finner hvile og nye krefter.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har  på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)