Guds ord

av

Et lite gjensyn #6

 Det var en veldig dårlig natt, av det slag som fikk meg til å stå opp pga smerter. Etter at jeg har vært oppe litt så henter jeg fram en notatblokk og bibelen og for første gang på leeenge klarer jeg å lese to av de korte brevene under en lesing. Jeg var så glad og takknemlig at hjertet hoppet inni meg! Det var i natt, nå er det ettermiddag og jeg skulle bare sjekke innom bloggene og ser at noen har søkt på ett eller annet som gjorde at de fikk opp innlegget jeg deler nå. Jeg lurte først på hva de hadde søkt som fikk det opp? Men så slo tanken meg at jeg skulle lese det og da jeg leste kunne jeg ikke annet enn å smile over den glede over igjen å kunne lese Guds Ord som jeg fant i det innlegget 😀 Derfor, et passende innlegg å ta et lite gjensyn på, selv om enkelte omstendigheter er litt annerledes nå! Og om den skuldra som nevnes, det forverret seg i forstand at jeg også var av de «heldige» 2% som også fikk det på andre siden. Så jeg gikk med frossen skulder i bortimot 2,5 år, nå er det ganske greit selv om jeg ikke har fått tilbake full bevegelse og styrke enda.

Dén digre godteskåla

Godteskål er da ei skål med snop, søtsaker eller hva du kaller det, og det er slik jeg føler at den siste måneden-halvannen har vært for meg. Som om jeg har fått en DIGER godteskål plassert foran meg, med bare favorittene mine og med beskjed om at jeg kan spise hvor mye jeg vil, når jeg vil.

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 15.16)

De som har fulgt med på bloggen ei tid vet at en av de største sorgene mine har vært at jeg ikke kunne lese så mye i Bibelen som jeg ønsket. ME-sykdommen utviklet seg slik at jeg hadde etterhvert fikk problemer med å lese og ta inn for store mengder skrift, og trosset jeg begrensningene mine, ble jeg satt ut i dagesvis. Og det tynget meg ned med sorg, for mitt indre skrek etter å kunne ta til seg av Guds Ord, å kunne bade seg i Ordet og bare sitte å lese og lytte etter hva Gud ville si.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Jeg tror ikke de årene var angrep, jeg tror de årene var en del av Guds plan for mitt liv. Jeg vet ikke helt hvordan og hvorfor, men jeg har kjent at greit, dette er ikke angrep, det er bare slik livet er her og nå. Så jeg har lest hva jeg kunne, noen dager to vers, andre dager to sider. Men jeg har hele tiden følt for mer, kjent på sulten, samtidig… jeg har jo faktisk fått hva jeg trengte for å komme gjennom den enkelte dag, og ikke bare hva jeg trengte, men også nok til å dele videre til andre…

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Sal. 119:105)

Jeg har visst at Gud er min faste borg, min styrke. Han er min beskytter og den som kjemper for meg. Han er den som elsker meg og verner meg, og jeg har ventet, lengtet og sett med iver fram mot den dagen jeg igjen kunne bade mitt indre i hans ord. Fór en glede da det gikk opp for meg at denne dagen var kommet!!!

Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. (Sal. 119:114)

Hva jeg finner morsomt er at det kom etter at skuldra mi stivnet så til og etter at jeg måtte legge bort både strikkepinner og heklenål fordi det var umulig å holde på med håndarbeid (noe det fortsatt er)- og jeg har tenkt flere ganger: Typisk deg Gud!

Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det. (Sal. 119:140)

Hva? vil noen tenke, typisk Gud å legge plager på oss og hindre oss fra å gjøre ting som er nyttige og til glede? NEI! Typisk Gud fordi han kjenner meg og vet hvordan han best skal fange min oppmerksomhet. Det ligger flere prosjekter som jeg skulle gjort ferdig innen en tidsfrist, dette er nå litt vanskelig med en nesten ikke-bevegelig skulder. Hadde jeg kunnet gjort det, ville jeg gjort ferdig prosjektene og da ville jeg brukt mindre tid på å lese Guds Ord. Jeg hadde nok fortsatt lest mye i glede over igjen kunne lese, men ikke på langt nær så mye som jeg har fordi jeg ikke har kunnet fullføre alle påbegynte og påtenkte prosjekt. Derfor takker jeg Gud for den vrange skuldra og for den herlige fantastiske gave han har gitt meg, muligheten til å lese og lese og lese i hans ord igjen! Heldige meg altså!!!

takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.  (1. Tess. 5:18)

Så, jippi!!! Jeg kan lese mye igjen, og jeg er bare superglad og takknemlig for det. Det har vel lignet en smule overspising de siste ukene, men jeg kjenner at det trengte jeg nå. Jeg holder også på med å få nye leserutiner siden jeg igjen kan lese og studere mer strukturert enn de siste årene har tillat, jeg er så glad!

Men… ikke nok med at det er under fire uker til at vi har konfirmasjon her i huset,  skuldra mi er fortsatt stokk stiv (bortimot). Det gjør det direkte ubehagelig å skrive lengre stykker (over 5-7 setninger), så: April kommer til å få noe nye innlegg og det kommer også til å bli endel repriser av tidligere innlegg, litt sånn om en annen (repriser merket reblog).

Ønsker dere alle en god og velsignet måned. Må du oppleve at det blir både lysere og varmere på innsida akkurat slik det gjør ute i naturen. Han er oppstanden!

og du… jippi, jeg kan lese masse igjen!!!

av

Hva står det egentlig?

Jeg er ikke den helt store fan av rengjøringsmidler på sprayflaske. Guttene synes det er praktisk når de må ta sin del av rengjøringen og derfor er det alltid ett par flasker. Her om dagen ble jeg lesende på den ene og tenke at det der ønsker jeg ikke. Det var en flaske med vindus/glassrengjøring hvor det stod at det bl.a. rengjør i dybden. Hvor i dybden skal det rengjøres? Hva skjer hvis glass og speil rengjøres i dybden? Høres ut som både salgstriks og annet for min del, for etter hva jeg vet skal både speil og vindu rengjøres på overflaten.

Hva som fikk tankene mine over på hvordan vi leser Guds Ord er dette: Jeg har lest linjen om å rengjøre i dybden tidligere, men da har jeg ikke tenkt over hva jeg leste. Jeg leste bare og tok hva som stod for god fisk uten å tenke over hva det egentlig stod og hva det betydde. Og det er jeg også veldig tilbøyelig til å gjøre med Guds Ord også. Jeg leser det, men bruker ikke alltid tid til å tenke over hva det egentlig står og hva det egentlig betyr.

Selvsagt har jeg ett par tekster som jeg øyeblikkelig kommer på når det gjelder dette temaet. Den første er fra romerbrevet 12.13 hvor det sies at vi skal både være med og hjelpe de troende som lider nød. Mange tar det som at de skal bidra i å hjelpe andre, men det er ikke det som står- det er to ting vi skal gjøre. Være med. Hjelpe. Den andre teksten er fra Jesaja 53.5 og omhandler hvordan vi tenker på ordene helbredelse og legedom. Den siste del av verset brukes nesten alltid i sammenheng med fysisk legedom, men stemmer det med resten av verset og de omliggende vers? Det skal sies at det er eksempler på at det knyttes til fysisk legedom i NT (husker ikke konkret sted nå), men i nesten alle tilfeller det verset vises til snakkes det om legedom fra synd.

Jeg er klar over at jeg tenker nok mer over det enn mange gjør, men jeg kan alltid bli flinkere. Flinkere til å heller lese litt kortere stykker og heller bruke tid til å finne ut hva det betyr. Og her er en viktig ting å nevne: Det har de siste årene vært populært i enkelte sammenhenger at man leser en tekst og så skal den enkelte si hva det betyr for meg, og dette er usikkert farvann. Jo, Guds Ord kan få en spesiell betydning for oss utfra situasjoner vi er i og når Ånden viser oss noe som passer inn i hva vi opplever, men- og det er ett stor men- det viktigste er ikke hva jeg mener det betyr eller hva det der og da betyr for meg, men hva teksten selv sier. Hva sier teksten om Gud, om meg, om nåde og synd, om … Når vi sier hva vi mener det betyr, er vi tilbøyelige til å legge egne ønsker, drømmer og oppfatninger inn i det. Hva vi bør gjøre er å søke betydningen av hva står det egentlig, ikke hva min subjektive oppfatning om teksten er.

Når vi søker tekstens mening så vil vi oppleve at det er endel ting som stikker på innsiden og som får det til å vrenge seg litt i oss, for Guds Ord er mer kontroversielt enn vi ofte gjør det til. Vi har lett for å holde det enkelt og passelig, men Gud er opptatt av å holde det rent og hellig. Vi vil det ikke skal forstyrre vår hverdag for mye, mens Gud snur opp ned på våre prioriteringer. Vi liker å være enige og si våre amen, men Gud vil vi skal leve både i Ordet og etter Ordet.

Vi skal ikke lese ordet så mye som det skal lese oss. Hvis vi ikke forandres på innsiden og i våre hverdagsliv så oppfatter vi egentlig ikke hva Guds Ord sier til oss.

av

2. søndag i advent

Da Jesus ble født var det ikke første gang verden fikk høre at en frelser er dere født. Dette hadde blitt forutsagt flere ganger opp igjennom historien i hva vi kaller profetier. Det er en nøyaktighet over de bibelske profetier som vi ikke finner andre steder, ja noen ganger helt ned på detaljnivå. Dette viser oss at Guds ord er sant og at Gud kjenner slutten fra begynnelsen og også er den som står bak hva som har skjedd og vil skje.

Jesus ble født i brødhuset, eller, Betlehem. Brødhuset er faktisk betydningen av den lille byens navn og det er jo passende at det barn som senere, som voksen mann, skulle si at han var livets brød ble født der. At Jesus ble født av en jomfru har flere viktige poeng, blant annet den at Jesus ikke fikk med seg syndenaturen som vi mennesker har og det var også bevis på gudommelig inngripen. Gud har tidligere reist opp store gudsmenn gjennom kvinner som var barnløse, men dette tar det hele til et nytt nivå.

Det er mange profetier som pekte fram mot Jesus, men de har alle noe til felles: Menneskene forstod dem ikke skikkelig før de skjedde og faktisk heller ikke helt da det skjedde. De ble ikke forstått da de skjedde fordi menneskers hadde gjort seg opp sine meninger om hvordan ting skulle skje og med det fikk de ikke med seg hva Gud gjorde. Dette er viktig å huske for oss i dag også. Det er bibelske profetier og løfter som ikke er oppfylt enda og mange har sine meninger om hvordan ting skal skje, men vi må tråkke varsomt i det profetiske landskap og ikke ta ut av tekster hva Gud ikke har satt der. I Guds tid vil alt skje slik han har lovet og sagt, og da vil vi se og forstå mer på et øyeblikk enn hva mange ukers undring vil gjøre nå.

Nettopp det med brødhuset og de fremtidige hendelser var hva jeg satt og tenkte på i dag. Jeg er takknemlig for at jeg kan sukke til en som er livets brød og vann når jeg selv er tom og kraftløs. Jeg er takknemlig for det håp som ligger i løftet om en evighet med Gud, men også i løftet som Jesus gav om at han er med hver eneste dag. Vi ser og forstår ikke alltid hvorfor våre liv er som de er, ei heller hvordan Gud virker i og gjennom våre liv, men i alle ting og til alle tider kan vi hvile i vissheten om at hva Gud har sagt og lovet, vil skje. At Jesus kom som han gjorde og levde som han gjorde beviser nettopp dette. Når alle de profetiene og løftene er oppfylt så nøyaktig kan jeg uten å tvile stole på Guds ord og løfte til meg om at han er den styrke og klippe jeg trenger og uansett hva jeg går igjennom er han med, baner vei og passer på meg. Guds ord står fast til evig, fordi det er Guds ord.

Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender. Og han skal være fred.

Mika 5,1-4a
av

Det er mat i alle fall

Jeg skulle ønske jeg en dag innimellom kunne trekke en pose ut av skuffa å lage middag, men det går ikke her i hus. På grunn av IBS hos en unge må varm mat lages fra bunnen av og det er ikke alle dager man verken føler for det eller har overskudd til det. Det er kvelden av en slik dag når jeg sitter og skriver og dagens middag var av det særdeles enkle slag. Ildfast form hentet ut, tomatsaus lages i forma (koking orker vi ikke), en halv pose makaroni tømmes oppi sammen med oppkutta pølser. Alt blandes, ost på toppen og halv time i stekeovnen. Det smakte langt ifra vondt, det var helt grei mat, eller som jeg tenkte: Det var ikke godt, men det var mat.

Og den linja gikk jeg og tenkte på i forhold til det å lese Guds Ord også. Det er ikke alltid vi merker så mye til godfølelser når vi leser. Noen ganger er det ingen ting vi biter oss spesielt merke i, ingenting som varmer hjertet eller gir ny innsikt, ingen ord som plutselig bringer håp, fred eller dyp glede, det er liksom bare helt greit. Men, det er mat.

Vi trenger mat for hele oss og vi vet det. Vi vet at kroppen trenger det og vi vet vår sjel trenger det. Vi trenger mat og noen ganger er hva vi putter i oss bare helt greit, ikke mer eller mindre, men det er mat. Det er enklere å huske det i forhold til kroppen, men vi trenger å huske det i forhold til sjelen også. Vi trenger Guds Ord, også når vi ikke føler vi orker, også når vi ikke har krefter til å gjøre mye ut av det, men vi trenger mat. Vi trenger at Guds Ord får fylle vårt indre å gi oss næring og styrke til å fortsette, og det vil Guds Ord gjøre, også de ganger vi ikke opplever at vi får noe spesielt under lesing eller de ganger vi bare leser litt fordi vi ikke har krefter til mer.

Jeg følte jeg orket ikke lese, men jeg satt meg med studiebibelen og gikk igjennom et nytt kapittel av Galaterbrevet. Mens jeg leste var det to-tre steder jeg stoppet opp og tenkte, og det var tanker om Guds godhet og nåde mot oss. Det var godt å bli minnet på hvor stor nåde vi har mottatt og at vi er forsonet med Kristus. At vi trenger ikke streve for å bli rettferdige, for det vil vi aldri klare, men vi kan sette vår lit til Jesus og hans verk, vi blir ikledd hans rettferdighet.

Jeg kan si litt om de ting jeg tenkte, men hva jeg egentlig leste husker jeg bare litt av. Hodet har ikke overskudd til mer enn det denne kvelden, men jeg fikk mat, og det var mat som der og da gav styrke, glede og takknemlighet og det er mat som- selv om jeg ikke husker alt- vil fortsette å gi nødvendig næring til mitt indre.

Noen ganger orker og klarer vi kanskje ikke å lese så mye som vi egentlig ønsker, men glem aldri at noe mat trenger vi å få i oss, selv om det bare er noen få vers. Vi burde være mer nøye med å få i oss mat for sjel og ånd enn vi er med kropp (selv om begge deler er nødvendig og viktig), for det er den maten som former oss og istandsetter oss for evigheten.

I evighet, Herre, står ditt ord fast i himmelen.       
Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.

Salme 119;89-92
av

Etterprøv hva du hører (og leser)

Jeg hadde skrevet med ei venninne som nylig flyttet lenger enn langt bort og merket etter at jeg trykket send at det var noen ord som hadde endret seg. Jeg skrev hva jeg mente, men glemte- som ikke uvanlig er- å sjekke at det var de ord jeg skrev som poppet opp og at ordlista ikke hadde endret dem. Igjen ble jeg minnet på viktigheten av å sjekke opp hva vi leser og hører. Og ja, jeg mener dere som leser bloggen skal bruke tid på å sjekke opp hva jeg også skriver. Jeg er ikke ute etter å lure noen, jeg prøver å være trofast mot hele Guds Ord, men jeg er underveis og jeg er ikke lærd.

Jeg selv er ikke alltid av de flinkeste til å sjekke i ettertid at hva jeg har hørt eller lest stemmer med Guds Ord, men jeg blir flinkere til det. Men jeg har lært meg at de ganger jeg kjenner det skurrer i meg, selv om hva som sies/skrives høres godt og rett ut, så sjekker jeg det ut og hvis jeg ikke har krefter til det der og da så holder jeg meg unna til jeg får sett mer nøye på det.

Guds Ord har mange advarsler om at det vil være falske profeter og lærere (bl.a. 2.Pet.2,1 og 1.Joh.4,1), og likevel tar vi det ikke så alvorlig. Vi misbruker Paulus sine ord om at tross alt, Jesus blir forkynt (Fil.1,18). Men hvis det er et falskt evangelium som presenteres oss, eller en veldig ensidig framstilling av Gud og hans ord, er det da den sanne, bibelske Jesus som forkynnes?

Lukas skriver at de troende i Berøa var av et edlere sinn enn dem i Tessalonika. De tok velvillig imot ordet og gikk hjem og gransket nøye hva de hadde hørt (Ap.gj.17,11). Stemte det Paulus sa med hva de leste i Skriftene? Sa han det som det stod eller utelot eller la han til noe? Var han trofast mot Skriften og hadde de ting han fortale om Jesus virkelig hold i hva profetier forutså og Skriften ellers sa?

Vi ser ikke viktigheten av å sjekke hva vi leser og hører av flere årsaker. Den ene er at vi har tillit til den som presenterer budskapet, en annen er at vi faktisk ikke ser viktigheten av at Ordet presenteres nøye og korrekt. Vi har en mangelfull forståelse av viktigheten av å holde Guds ord rent og av å presentere hele Guds ord som det står. Vi liker ensidig forkynnelse om gode ting og lyse utsikter, men misliker advarsler og påbud. Vi liker å høre om våre rettigheter som Guds barn, men ikke om våre plikter. Vi tenker at når hva vi leser og hører får oss til å kjenne på gode følelser, så må det jo være riktig.

Åndelige varslere som står opp og sier at noe ikke stemmer og at ordet forvrenges er verken godt likt eller ansett, men vi trenger dem sårt. Vi trenger dem som våger å stå på Skriften og som holder Guds Ord så kjært og dyrebart at de heller vil motta menneskers motvilje og kommentarer om å være skeptiske, kritiske, gammeldagse og pirkete enn at de vil godta at ordet framlegges feil, med alvorlige mangler eller med stor slagside. Vi trenger dem som har gaven til å skille ånder og som raskere enn andre kjenner at noe er feil, som nøye sjekker ut hva de opplever er feil og som våger å stå fram og ta tak i det. De vil sjeldent bli aksepterte, likt eller hørt, men vi trenger dem sårt.

Det er mennesker som på en spesiell måte er utrustet av Guds Ånd til å skjelne ånder (1.Kor.12,10), og de færreste av oss er nok av dem, men vi har alle et ansvar for å kontrollere at hva vi tar til oss av åndelig føde faktisk er i samsvar med Guds Ord. Å stole på godfølelser er ikke godt nok, for det er faktisk en av de ting som er viktig for de som forkynner halve sannheter, forvrengte budskap og falsk lærer satser på, å få mennesker til å kjenne på gode følelser og føle at de er veldig ok. Vi må gå til Skriften, og ikke bare det, vi må ta avstand fra budskap som ikke samstemmer med Ordet.

Når vi blir oppfordret til å sjekke alt og holde fast ved det gode (1.Tess.5,21), så er det gode ikke det som automatisk får oss til å føle godt, men det som stemmer med Guds Ord. Og husk, det er helheten som teller, summen av Guds Ord er sannhet (Sal.119,116). Selv om en linje presenteres ordrett, trenger ikke utleggelsen i etterkant å stemme med resten av Guds Ord. Vi må lære Skriften å kjenne, hele Skriften.

La meg følge dine forskrifter med helt hjerte
så jeg ikke blir til skamme.

Salme 119:80