Vi kan noen ganger glemme at frelsens grunn ikke bare er starten av vandringen med Gud, men hele fundamentet. Vi blir aldri så modne og sterke i troen at vi ikke trenger å vende tilbake og minne oss selv om hva korset betyr for oss. Hvordan kan vi? Hele kristenlivet bygger på nettopp dette! Vi vil gjøre oss selv en stor tjeneste ved å stadig vende tilbake til dette, å minne oss selv om hva vi har i frelsen, hva vi har i Jesus. Og spesielt i de tider der vi ikke føler oss frelst er dette viktig, for nåden vi har mottatt i Kristus er ikke basert på- eller avhengig av- følelser, det er en tilstand. Vi er ikke mer eller mindre frelst avhengig av hvordan vi føler ting, frelsen er fullstendig, alltid- og det er alltid bygget på Jesus og hans soningsoffer, død og oppstandelse.

Når vi blir frelst så blir vi ved troen ett med Kristus. Det Jesus gjorde blir nå tilregnet oss som om vi skulle ha gjort det selv. Han gjorde for oss det vi ikke kunne klare selv og vi får fullt og helt del i det. Det står at vi både er korsfestet med Kristus (Gal.2:20), at vi døde med ham (Rom 6:8), at vi ble begravd med ham (Rom 6,4) at vi skal være ett med ham i en oppstandelse lik hans (Rom 6,5) og at vi faktisk også er satt i himmelen med ham! Fantastiske gode Gud og vår herlige og dyrebare frelser! Og ingen ting av dette har noe å gjøre med hva vi selv har gjort eller er, det er bare Jesus.

Når Guds Ånd har åpenbart for oss at vi har trosset og syndet mot en allmektig og hellig Gud, og vi får se at hva Jesus gjorde ble gjort for oss, så er vårt valg om vi vil bøye kne og ta imot. Frelsen er og blir en gave fra Gud (Ef. 2:8) og vi kan aldri skryte av en gave vi har fått som om det er belønning for noe vi har oppnådd. Vår frelse er ikke mest Jesus og litt meg, det er bare Jesus- og slik er det for evig.

Kristenlivet har ikke sitt startpunkt ved korset for å så bevege seg videre i nye ting, nei det er her det begynner, her det leves og her det vil avsluttes. For det er på grunn av Jesus vi er frelst, det er i Jesus vi blir bevart i frelsen og det er i Kristus vi har blitt velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen.

Vi måler ofte vår frelsestilstand etter hva våre følelser og omstendigheter sier, men dette er alltid feil. Frelsens grunn er aldri meg og mitt, men alltid Jesus og hans. Hva Jesus har gjort og er, er det eneste som teller. Når jeg gjennom frelsen har blitt gjort rettferdig innfor Gud, så er jeg alltid det. Vi kan bomme i vår helliggjørelse, men vi er aldri mindre rettferdig innfor Gud. Vi kan alltid med frimodighet tre fram for tronen, også når vi har bommet grovt eller føler alt er mørkt, fordi vi i Jesus er rettferdige, fordi vi bygger på korsets og frelsen grunn.

Vi er noen ganger Guds svake barn fordi livet har fart hardt med oss, men Gud elsker alle sine barn, også de som er svake og trenger ekstra omsorg. Vær aldri sen med å springe til korset. Glem aldri at du er i Jesus og at du derfor kan komme til Gud med alt hva du er og har, ikke fordi du klarer alt, men fordi Jesus har gjort alt for deg. Fundamentet du begynte å bygge på, Jesu Kristi kors og verk, er det samme fundament du står på i dag og hver eneste dag som kommer.

En av tankene som har fulgt meg gjennom dagen er det at Gud er uforanderlig. Vi vet det, men hvor ofte tenker vi egentlig over hva det innebærer? Jo mer vi finner ut om Gud, jo bedre vil vi kjenne ham og jo bedre vi kjenner ham, jo større og mektigere blir han for oss. Og når vi har en Gud vi vet er stor og mektig, så vil mange av våre bekymringer og vår uro forsvinne. Jo større Gud blir for oss, jo mindre blir våre problemer og utfordringer.

Vi har en stor Gud, en mektig Gud, en nådefull Gud, en rettferdig Gud, en Gud som er sannheten og livet, som er hellig og allmektig, som er stor i kraft og makt og som holder hele universet og den enkelte av oss i sin hånd. Og Gud er uforanderlig.

At Gud er uforanderlig betyr at han aldri forandrer seg. Tygg litt på det, Gud forandrer seg aldri. Når du ber trenger du ikke lure på hva slags humør Gud er i, om du tas imot med åpne armer eller om han er litt sur og grinete. Du trenger ikke tro at han er mindre nådig mot deg fordi du hadde en dårlig dag der du gjorde feil, Gud elsker deg like mye den dagen som de dager du mestrer bedre. Gud er alltid den samme. Ingen ting ved ham forandrer seg i noen som helst retning. Han er alltid god og rettferdig, alltid en fast klippe og trygg borg, alltid rettferdig og hellig, alltid barmhjertig og nådefull. Gud kan ikke bli bedre i noe, eller dårligere, for han forandrer seg ikke. Han er perfekt i alt han er og han er alltid den samme. Den Gud han var før universet ble skapt, er den Gud han var i gammeltestamentlig tid, og den Gud han vil være i fremtidens evighet er den samme Gud han er nå. Alltid den samme.

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
(Jak. 1,17)

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. (Heb 13,8)

Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender.
De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte.
Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
(Sal 102,26-28)

Det at Gud ikke forandrer seg betyr også at hans ord ikke forandrer seg. Vi kan ikke skille Gud fra hans ord, Guds ord er like uforanderlig som det Gud er. Har Gud sagt noe, så gjelder det som han har sagt det og det vil skje som han har sagt det. Gud utfører ikke revideringer av hva han har sagt etter som verden utvikler seg og går inn i nye tidsaldre og århundre. Hans ord er uforanderlig og gyldig til evig tid. Guds løfter er like gyldige i dag som da de ble gitt for årtusener siden. Har Gud sagt han ikke vil svikte eller forlate oss, så gjelder det like mye i dag som da det ble nedtegnet, for som Gud ikke forandrer seg, så forandrer heller ikke Guds ord og hans løfter seg.

I evighet, Herre, står ditt ord fast i himmelen.  (Sal 119,89)

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. (Matt 24,35)

Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig. (Jes 40,8)

Det kan sies utrolig mye mer om det at Gud ikke forandrer seg, som at Guds vilje og Guds plan ikke forandrer seg, at Guds frelse og hans kall til oss ikke forandrer seg og annet, men det viktigste er at vi tar oss tid til å grunne på denne sannheten om Gud. Når vi ser mer av hva dette innebærer, så vil våre hjerter vokse og banke litt hardere. Tenk at vi har en Gud som dette, som med alt han er er uforanderlig. Vi kan hver dag komme fram for Gud å vite at han er alltid den samme, vi kan vite at han er fortsatt like nådig og god som da han frelste oss, som da han gav oss trøst og mot til å fortsette, som da han hjalp oss ut av kniper og da han sendte andre mennesker for å hjelpe oss. Den Gud som har hjulpet deg- og meg- så utrolig mange ganger før, er fortsatt den samme, og han ønsker fortsatt å være delaktige i våre liv og gi oss av seg selv.

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. (Ef 1,17-19)

Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
(Sal. 62.2-3)

Mange av oss har evner og ressurser som gjør at vi ikke trenger å stole på Gud for å få hverdagen og livet til å gå rundt, vi kan fint ha et greit liv uten Gud. Og nettopp dette gjør at mange ikke har brukt tid på å virkelig søke inn til Herren og bli godt kjent med ham. De har hatt Jesus som et tillegg til alt annet. Det har ikke vært bare Jesus, det har vært mange ting og Jesus på toppen.

Når livet raser sammen og utfordringer toger inn så opplever man at troen nødvendigvis ikke er så stødig og trygg som man trodde, og det fordi mye av vår tillit var festet til annet enn Gud. kriser viser oss hvor vår tillit og trygghet er festet. Kriser tester troen og for noen vil troen ryke, mens for andre så vil den bringe dem på kne ved korset og de klynger seg fast.

David hadde opplevd mange utfordringer før denne salmen ble skrevet, og han hadde gjort seg mange erfaringer med at Gud er trofast og god. Han hadde også en forståelse av at det fantes viktigere ting enn det vi har rundt oss i den fysiske verden, nemlig Gud og hans rike. Og det var Davids dypeste ønske, å kjenne Gud bedre og å leve slik at Gud ble æret og hans rike ble fremmet. David visste at de viktigste seire var det bare Gud som kunne gi, og Gud alene.

Bare Gud.

Verdens tilbud kan gi gleder og lykke, men de forsvinner fort. Mennesker og penger kan gi sinnsro og gode opplevelser, men det varer ikke. Denne verdens tilbud er til trøst, glede og oppmuntring, men bare for en kort tid. Det er så flyktig, det forsvinner så fort, det er ikke stabilt.

Bare Gud.

Gud er den som ikke forandrer seg og som alltid holder ord. Han er alltid en fast og trygg klippe og hans barn kan alltid søke tilflukt hos ham. Vi kan vite at uansett hva som skjer, så kan og bør vi springe til Gud. Det er bare Gud som kan sette oss på et sted som er høyere enn oss selv, og det finner vi i Kristus.

David sier ikke kun at det er bare hos Gud han finner den ro, styrke, hjelp og frelse han trenger, men han forteller oss også litt senere hvordan vi kan gripe det hele an når ting tårner seg opp for oss:

Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (v8-9)

Minn deg selv på Guds tidligere godhet og hans løfter til deg, stol på Gud, øs ut ditt hjerte for Gud og vit at han var ikke bare David sin faste og trygge tilflukt, han er også din.

Det er bare hos Gud du kan finne hjelp, styrke, fred og sinnsro som rekker forbi dette liv og inn i evigheten, bare Gud.