Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2. Kor. 5:21)

Jesus ble gjort til synd for meg, for deg, for oss, for at vi i Jesus skulle få Guds rettferdighet. Vi er kanskje så vante med å høre det at vi egentlig ikke forstår hva det betyr og innebærer?

Tenk det, Jesus som er det eneste mennesket som noen gang har levd uten synd på denne jord, ble gjort til synd for oss da alle plager og sykdommer, all synd og urettferdighet ble lagt på ham. At Jesus ble gjort til synd betyr ikke at han hadde syndet eller syndet der og da, det er at han fikk alt lagt på seg. Den rene, den uskyldige, den hellige tok frivillig på seg alt jeg (og du) har fortjent, Guds vrede og straff, for at jeg (og du) skal kunne bli ikledd Jesus sin rettferdighet. Han tar min synd og jeg får hans rettferdighet. Det er og blir tidenes byttehandel. Det er for utrolig til at min hjerne kan gripe det, men jeg kjenner slik en takknemlighet og ydmykhet innfor Gud når jeg tenker på det, det er bare helt utrolig.

Takk Jesus for at jeg får leve i skyggen av korset og i lys av oppstandelsen, at du tok min synd og skyld slik at jeg kunne bli ikledd din rettferdighet.

Du lever kanskje utenfor fellesskapet og du kan kanskje ikke bidra og delta like mye som tidligere, men det betyr ikke at du er unyttig og mindre verdt.

Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. (Sal.34:19)

DU er dyrebar og høyt elsket, og det er bruk for deg.

I din svakhet så kan du fortsatt bringe glede til Guds hjerte ved at du fortsetter å søke ham, du kan bringe håp til mennesker ved å gi omsorg inn i deres liv. Du kan kanskje ikke gjøre hva du kunne før, men det er fortsatt ting du kan gjøre. Du føler deg utenfor og litt alene, i utkanten av samfunn og menighet- men vit dette: DU er i sentrum for Guds oppmerksomhet, kjærlighet og nåde. Gud har alltid hatt et spesielt hjerte for de som andre overser, for de som er utenfor. Og om du har fått en knekk eller ti, de sprekkene som er kommet i det skrøpelige karet vi mennesker er, gjør bare at enda mer av Guds herlighet, nåde og kjærlighet vil skinne gjennom deg og berøre andre menneskers hjerter. I din utenforskap er du omsluttet av Guds nåde og kjærlighet, og du vil bringe håpet om herlighet og ordet om Guds trofasthet til mennesker som deg; de som trenger Gud mer enn noe annet.

Dette er et utdrag av et innlegg postet tidligere, men følte det passet godt inn med de to andre denne uken. Vil du lese hele innlegget finner du det HER

Tankene kommer seilende og de har så lett for å utvikle seg i retninger som ikke alltid er gode. Har man en trist dag er det lettere at tankene tar oss inn i motløshet enn ut i glede, men vi må ta tankene til fange og vi må selv lede vårt hjerte, våre tanker, inn på den rette og gode vei.

Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte Herren! Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi. Hør nå, min sønn, og bli vis, led hjertet inn på rette veier! (Ordspr. 23:17-19)

Det er ingen sak å tenke, men å tenke godt er en kunstart. La oss ikke glemme at vi selv har et ansvar for å tenke godt og rett. Å kjempe mot seg selv, mot sine tanker og følelser, er sjeldent enkelt, men det er godt og riktig.

Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:7-9)

Jeg vet ikke hva slags tanker og følelser som er din største fallgruve, de er kanskje de samme som mine, men de kan også være annerledes. Uansett har vi alle områder hvor vi har lettere for å tenke feil enn godt. For noen er det knyttet til selvfølelse, for andre ensomhet, noe kjemper mot mismot, mens andre mot frykt. Vi er ulike, men for oss alle gjelder det samme, vi må styre tankene inn på Gud. Når vi minnes alt Jesus gjorde for oss og at det er forsoning og forløsning fra alt i ham, kan vi lettere kjempe mot og bryte den makt som det negative og/eller løgnene har over oss. Jesus sonet for alt og han åpent forhenget slik at vi ved hans blod har fri tilgang til tronen. Ikke bare er det hjelp å få der, men også fellesskap med Gud. Når vi er i Guds fellesskap vil mye av det som plager oss forsvinne som dis for sola, for hva skal vi egentlig frykte når Herren er med oss? Når himmelen og jordens skaper og opprettholder er vår Far, vår hjelper, vår trygge borg og vår trøst og hjelp i nøden?

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? (Sal. 27:1)

Siden sommerferien for guttene er i gang har jeg begynt å lese på mitt utvalg av sommerlektyre. Jeg hadde tre kvelder alene hjemme og tenkte at da kunne jeg jo komme godt i gang med boka til Bonhoeffer som jeg har valgt meg, men den gang ei. Det er særdeles sjeldent at jeg sliter med å komme meg gjennom et kapittel på 20 sider, men det gjorde jeg med denne. Ikke fordi det var tungt eller dårlig skrevet, men sidene var så utrolig fullpakket med hva vi kan kalle åndelig «kjøttmat». Her var det ikke enkle løfter og oppmuntring til å «bare» tro, dette gikk skikkelig på dybden og viste en overgivelse og kjennskap til Gud som fikk meg til å lengte etter mer.

Boken «fellesskap og bønn» er det siste Dietrich Bonhoeffer skrev før han ble nektet å skrive mer av nazistene (mens han satt fengslet) og til slutt, 9.april 1940 ble henrettet. Boken er egentlig to som er samlet til en, men delene hører fint sammen. Vi snakker her om en teolog som talte nazistmaktene rett imot og som uredd forkynte Bibelens ord både uavhengig og avhengig av den tid han levde oppi. Det er et sterkt Kristusfokus over det hele, som i den delen av boken jeg leser, om det sanne kristne fellesskap. Her forklares det tydelig om forskjellen på menneskelig og åndelig fellesskap og hvordan det menneskelige må gå på en kraftig smell slik at vi enten oppløser fellesskap som ikke er tjenlige eller søker å finne det åndelig fellesskap vi er skapt til i Kristus. I Kristus hører vi sammen og det er på grunn av hva Jesus gjorde for og mot meg at jeg er sann troende og del av legemet, akkurat som det er hva Jesus har gjort for og mot deg som gjør at du er sann troende og en del av legemet, og kun i Kristus er vi søsken og derfor er det åndelige fellesskap kun det fellesskap som er i Kristus.

Den yngste gutten min avsluttet barneskolen før helga og er etter ferien klar for ungdomsskolen, og det er nettopp dette jeg tenkte på da jeg leste det første kapittelet i denne boken og tenkte «dette er ikke barneskole-mat». Boka har skikkelig tyngde og dybde og er en sjeldenhet og perle å komme over.

En av de første ting Bonhoeffer tar tak i og som  jeg ønsker å dele med dere er at det å ha fellesskap med andre troende er ikke en selvfølge og er en nåde fra Gud som vi må verdsette og takke for mens vi har den, for vi vet aldri når dette nådesfellesskapet av ulike grunner kan tas fra oss.

Når kristne allerede her, i tiden mellom Kristi død og den ytterste dag, får lov til å leve i et synlig fellesskap med andre kristne, er det bare som en nådig foregripelse av de siste ting. Det er Guds nåde at en menighet for lov til å samle seg synlig i denne verden om Guds ord og sakramenter. Ikke alle kristne har del i denne nåden. De som er i fangenskap, de syke, de som lever ensomt og spredt, de som forkynner evangeliet i hedenske land står alene. De vet at synlig fellesskap er nåde. (s 15 fra nevnte bok).

La oss ikke glemme å takke Gud fra dypet av vårt hjerte for at vi får ha del i fellesskap med andre troende. Det er en vakker og nødvendig opplevelse, til styrke, trøst og oppmuntring, og vi vet aldri når den kommer eller hvor lenge vi har den.

Jeg vet at det sanne fellesskapet mellom troende er nåde, for jeg er nektet å delta i det fast pga sykdom, men det gjør også at jeg virkelig verdsetter og takker for de stunder jeg opplever sann tilhørighet og fellesskap med andre troende. Det er som Bonhoeffer så tydelig påpeker, Guds nåde og virkelig verdt å takke for! Kan du delta i et synlig fellesskap, ikke ta det som en selvfølge. Kan du ikke delta, verdsett de stunder du får. Kan du delta, ikke glem de som ikke kan. Kan du ikke delta, husk at i evigheten vil du alltid ha hva du nå har fått noen ‘smakebiter’ på.

***

Som vanlig i ferietider kommer innleggene litt sjeldnere, så dere får bare se når det dropper et innlegg ned i innboksen deres eller hvor enn dere får varsler, men uansett: Ønsker alle en go’ og velsigna sommer!

Det lille speilet media
forteller meg alt hva jeg mangler.
Huset må være bedre og bilen nyere,
håret må skinne og tennene glinse.
klærne må fornyes og fasaden fikses.
Det lille speilet media,
det falskeste av de alle,
fordi det fokuserer på det ytre og på menneskelige lyster

Det lille speilet i andres øyne
forteller om både aksept og forakt.
Noen liker meg, andre ikke.
Noen viser medfølelse, andre overlegenhet.
Menneskers godhet varmer, mens deres kulde river ned.
Det lille speilet i andres øyne,
kan være både godt og vondt
fordi det ikke alltid viser sannheten om meg.

Det lille speilet som vi overser,
som forteller oss om sannheten.
Om å være dyrebar og elsket,
om å være skapt med mening og verdi.
Om å alltid være ønsket og aldri sviktet bli.
Det lille speilet som vi overser,
Guds ord som sier sannheten
Gud elsker meg og ønsker meg.

Jeg kikket meg selv i speilet da jeg gikk forbi det og tenkte plutselig på at vi speiler oss i så mange gale ting. Vi speiler oss i det falske glansbildet som media gir og i menneskers skiftende meninger og følelser mot oss, men alt for sjeldent speiler vi oss i Guds ord og lar hans hjerte fortelle oss vår verdi, mening og plass. Tenk at vi er skapt for å ære Gud med hele våre liv, og når vi gleder oss i- og lar oss fylle med- hans godhet og nåde så fylles vårt indre med en kjærlighet, verdi og mening som gjør at alt verden tilbyr falmer. Hva Gud har skapt oss for, fellesskap med Ham, er hva som vil bringe oss den dypeste kjærlighet og tilfredsstillelse, for i Hans nærhet finner vi ikke bare den ekte kjærligheten, men vi faller også til ro fordi vi er omsluttet og fylt av den totale kjærlighet.

Gud elsker deg og han vil aldri svikte eller forlate deg, i hans nærhet er den glede, kjærlighet og fred du lengter etter. Ikke let i verdens tilbud, ikke søk menneskers hjelp til å fylle ditt innerste, for det er bare Gud som kan fylle de innerste rommene i våre hjerter og tanker. Det er og blir hans plass, prøver vi annet vil tomhet og mørke ta over, men lar vi Gud slippe til vil lys og varme bryte igjennom.

DU ER ELSKET!