Tro strider mot menneskelig fornuft og faller i starten ikke naturlig for noen av oss. Men når vi våger å tro, steger over båtrekka og går ut i det ukjente, bare for å finne ut at vi faktisk kan gå på vannet, blir tro det mest naturlige vi kjenner til.

… Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Rom. 12:3)

Tro er som frelsen en gave vi får fra Gud. Vi kan ikke tenke eller føle oss til sterkere tro, men vi kan pleie troen slik at den vokser seg sterkere og stødigere. Vi må erkjenne at det er en gave fra Herren og vi må leve i overensstemmelse med Guds ord. Hvis vi handler på Guds ledelse og tar de utfordringer og oppgaver vi føler Gud leder oss til, samtidig som vi tar til oss av Guds Ord og bruker tid på å pleie fellesskapet med Gud, vil vi erfare at vi etterhvert klarer å hvile i troen for større og vanskeligere ting enn tidligere. En sterk tro kommer ikke over natten eller ved å ønske sterkt nok, den kommer gjennom erfaring med at Gud er trofast, god og nådig og at når vi lever overgitt ham gjør han mer enn vi kunne forestilt oss var mulig.

første gang postet 10.01.14

Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn.  Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp. (Mika 7:18-19)

Føler du at du startet livet som kristen med stor tro og iver for så å oppleve at ting ble ikke som du trodde? Da de vanskelige tidene kom så ba og trodde du at Gud skulle vende alt, men bønnesvaret så ut til å utebli? Du kjente at du ble mer og mer motløs og iveren for å tjene Gud og troen på Guds inngripen ble byttet ut med skuffelse og bitterhet? Du sluttet å tro at Gud ville hjelpe deg, du sluttet å tro at løftene er sanne for deg og du begynte å kjenne på sinne og bitterhet mot Gud?

Det skjer mange, mange fler enn vi er klar over. De fleste av oss starter vår vandring som kristne med å tro at bare vi gjør vårt beste og gjør godt, så er Gud forpliktet til å hjelpe oss og gi oss svar på våre bønner slik vi vil svaret skal være. Men dette skjer aldri, og for endel så fører det dem inn i bitterhet og isolasjon fra Gud. De føler at Gud har sviktet dem og de løfter han har gitt dem, og i frustrasjon, svakhet og motløshet så begynner de å leve et liv de ikke vet er etter Guds ønske. Hjertene lengter etter å igjen kjenne seg rene, men skammen over hva man har gjort, tenkt og følt holder mange tilbake fra å springe hjem til Gud igjen. De lengter etter hvilen og tryggheten i Fars armer, men har de virkelig fortjent det etter alt som er skjedd?

Ingen av oss har fortjent Guds nåde, ingen av oss kan gjøre godt og forvente velsignelser i retur. Gud er ikke en automat du putter penger på og så får ut det som står på knappen du trykket på. Gud er Gud, og hvordan han svarer på våre bønner, stemmer mange ganger ikke overens med våre forventninger, men det betyr ikke at han har sviktet og forlatt oss, kun at våre veier og hans veier er ikke like. For mange kan dette åpne opp for at de trekker seg bort fra Gud, fordi de ikke forstår og fordi Gud ikke gjør som de vil, så føler de seg sviktet og forlatt… men sannheten er at Gud lengter etter at hver enkelt skal komme tilbake til ham. Han lengter etter å igjen få overøse deg med nåde, kjærlighet og omsorg, kle deg i styrke og kraft, fylle deg med visdom og fred, gi deg hvile og legedom.

Herren gikk forbi ham og ropte: « Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! (2. Mos. 34:6)

Om du har gitt opp Gud fordi alt ble så vanskelig og uforståelig så har ikke Gud gitt opp deg. Gud ønsker at du kommer hjem så han igjen kan overøse deg med kjærlighet og la deg hvile i hans favn. Han er ikke sint, han lengter etter det fellesskap dere hadde. Guds nåde er nok for deg også. Jesus har allerede gjort soning for alt du kjenner skyld og skam over, og velger du å be om tilgivelse så får du det. Gud lengter etter å tilgi deg og lege og gjenopprette ditt indre.

 I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (2. Sam. 22:7)

Ikke la stolthet og tvil holde deg tilbake fra å igjen søke inn til Gud. Han venter på deg, han er nådig og god, han vil tilgi, gjenopprette og utruste deg atter en gang.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt. 6:33)

Takknemlighet er en medisin som virker mot så mangt. Den har god effekt mot motløshet og manglende glede, den skaper fornøydhet og gir klarere syn, den viser en bedre vei og den vender vårt fokus.

Vi har alltid noe vi kan takke for, uansett hvor mørk og tung hverdagen er, men det krever en dose øvelse å bli flink til å løfte takknemligheten høyere opp på lista over viktige «må-huske-å-gjøre»ting.

Når vi sukker til Gud om alt som er vanskelig og tungt så er det ikke så dumt å lære seg å takke før man akk’er. Hvis vi bruker litt tid på å takke Gud for hans godhet og omsorg, for de gode ting vi har, for den nåde og kjærlighet vi møter, for at Gud vil oss godt og ikke ser med glede på våre lidelser, så vil vi også gi litt mat til troen slik at den lettere slår inn når vi skal komme med våre akk og vår bønn om hjelp.

Når vi akker først og takker etterpå, så har vi ofte lett for å bare slenge på en «takk for at du hjelper Gud» uten å egentlig merke noe til den takknemlighet vi uttrykker. Hvis vi derimot bruker litt tid på å takke Gud for hans tilstedeværelse, godhet og velsignelser først, så vil vi kjenne at det blir et skifte i vårt indre- et skifte som gjør at det er enklere å tro at Gud vil høre og også denne gangen hjelpe oss når vi legger fra våre akk og bønner om hjelp.

For det har også litt med vår prioritering å gjøre, vi pleier å snakke mest om den som står oss nærmest… og våre bønner viser dessverre ofte at vi er mer opp tatt av eget ve og vel enn Guds ære og rike… Gud vil ha både din takk og din akk, men kanskje er det viktig at vi lærer oss å takke før vi akker?

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

Men én ting legger jeg meg på hjertet, og dette gir meg håp:
Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren. (Klag. 3:21-26)

Nåde at han elsker meg,
nåde at han ønsker meg,
nåde at han fant meg
og nåde at jeg er hans.
Nåde over nåde.

Nåde at han bærer meg,
nåde at han verner meg,
nåde at han styrker meg
og nåde at jeg er i ham.
Nåde over nåde.

Nåde at han leder meg,
nåde at han lærer meg,
nåde at han fyller meg
og nåde er hans kraft i meg.
Nåde over nåde.

Nåde at han er god mot meg,
nåde at han leger meg,
nåde at han tåler meg
og nåde at han samler mine tårer.
Nåde over nåde.

Utdrag av innlegg postet på «med Gud i hverdagen» i går.
Vil få ønske alle følgere og lesere ei god ny uke. Må Herren lede dere på Hans stier og må hans visdom lyse opp deres tanker, må Herrens styrke reise dere opp og hans kraft hjelpe dere å gå fremover. Må Guds nåde fylle deres ord og hans barmhjertighet deres henders gjøren. Må Gud verne om dere på alle kanter og må hans forsørgelse være mer enn nok på alle livets områder, slik at dere alltid har noe å gi til andre. Guds fred. I Jesu dyrebare navn, amen

Vi vet at vi er et legeme i Kristus og at vi alle er forskjellige lemmer, men hvor raske vi er til å glemme at det betyr at vi trenger hverandre. Vi lever i en verden som er utrolig «jeg»-fokusert og selvhevdelse, selvrealisering og selvets suksess settes høyere enn vi liker å innrømme. Men slik skal det ikke være oss kristne i mellom.

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:2)

Vi skal være mer opptatt av at andre lykkes enn at vi lykkes. Vi skal være mer opptatt av å verne om andres svakheter enn å fremheve egne styrker. Vi skal være de andres tjenere og ikke kreve å selv bli båret på gullstol. Vi skal Jesu etterfølgere, han som kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene.

Jeg klarer ikke alt alene, og det har aldri vært meningen at noen av oss skal det. Vi er skapt for fellesskap og vi er skapt for å være hverandres hjelpere, støtter og medvandrere. Noen dager kan jeg hjelpe deg fordi jeg da har overflod på tid, omsorg, gode ord og annet, mens andre dager trenger jeg at du hjelper meg, fordi da er jeg tom, ensom og fattig i mitt indre. Jeg klarer ikke å være og fungere som et legeme, for jeg er bare et lem, og derfor trenger jeg deg.

På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. (Rom. 12:5)

Jeg liker ikke å innrømme at jeg er avhengig av deg, for stoltheten i meg sier at dette skal jeg klare selv, men jeg vet at det er ikke slik det fungerer… Jeg liker heller ikke at noen prøver å få meg til å være en jeg ikke er, for da vil jeg så ofte feile og falle, og det er både demotiverende og deprimerende, men får jeg være meg som jeg er, ja da vil jeg kunne bidra så mye mer og bedre.

La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. (Rom. 12:9-10)

Ingen av oss er perfekte og derfor kan vi heller ikke oppføre oss som om andre alltid skal handle godt og rett mot oss. Vi vil alle feile, falle og tråkke skeivt i forhold til andre mennesker, men nettopp her kommer de bibelske prinsippene virkelig til liv. Vi blir såret, men vi tilgir fordi vi selv er tilgitt så mye. Vi blir oversett, men vi inkluderer fordi vi selv er blitt Guds barn. Vi blir misforstått, men vi rekker ut åpne armer fordi vi selv blir elsket på tross av. Vi velger nåde, tilgivelse, barmhjertighet, godhet, overbærenhet, inkludering, medfølelse, fellesskap og mye annet, ikke fordi vi er så gode, men fordi Gud er god mot oss.

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode! (Rom. 12:21)

Uka som gikk er det blitt postet ett par innlegg på «med Gud i hverdagen»:
Må ditt mørke fylles med lys
Ønsket om gudfryktige barn