Andakt

av

Avslutningen teller

Etter som årene går er det troende mennesker som faller ifra den iver og overgivelse de tidligere hadde. Før var de opptatt av å lese bibel og be, av å hjelpe andre og å dele Guds ord, men så skjedde en forandring som førte dem inn i i en ny tid. For noen er det avslutning av en tjeneste, for andre er det flytting til hjemsted eller nytt sted, for noen er det retur etter misjonsreise og for andre er det livets gleder og bekymringer, likhetstrekket er at noe er skjedd som har tatt fra dem den gnist og iver de tidligere hadde.

En av de tragiske historiene jeg har hørt er om dette. En ungdom opplever at bestemor flytter hjem etter å ha vært misjonær i flere tiår. For denne unge karen er bestemoren en helt, han elsker den iver og det arbeid hun har lagt ned, han ser opp til henne fordi hun med mot og vilje til å ofre sitt eget har tjent Herren. Men så skjer det tragiske, bestemor fortsetter ikke på samme vis når hun kommer hjem… hun synker ned foran fjernsynet og der begynner timene å bli mange mens tiden i bibel og bønn blir bare færre og færre. Den unge gutten ser denne forandringen skje og ser at den iver og brann bestemor hadde slukner ut. Tilbake sitter en giddaløs og uinteresseret dame og sluker reality  og patetiske serier i stort monn. Tiden kommer at den unge karen skal flytte ut for å fortsette utdanningen og en av de siste dagene setter han seg ned foran bestemoren og sier. Bestemor, du har vært helten min, men hvis hva jeg ser har skjedd med deg etter at du kom hjem fra misjonsmarken er hva som er normalt for de som med iver har tjent Gud, så vil jeg ikke ha noe som helst å gjøre med den guden…

Tenk hvilket eksempel bestemoren kunne vært hvis hun hadde ivret like mye for å dele Guds kjærlighet med de rundt seg også etter hun kom hjem? Tenk hvor annerledes den unge karen sine ord hadde vært da…

Det snakkes ofte om at vi daglig skal ta opp vårt kors og at vi skal ha en bevisst holdning til hva vi fyller sinn og tiden med, vi formes etter hva vi tar inn. Det kan være at jeg har en rik historie med Herren, men hvis jeg velger å trekke meg tilbake og begynne å fokusere på meg selv og mitt, så vil jeg vil miste min posisjon innfor Herren og også min mulighet til å påvirke andre. Ikke bare det, men jeg kan også ødelegge mye av det vitnesbyrd jeg tidligere har bygd opp…

Vi skal ikke ha et panisk og fryktdrevet forhold til å leve overgitt Gud, men vi må være bevisste i vår hverdag slik at vi ikke fanges inn eller lar oss selv slumre bort. Om du begynte bra er det flott, men det fantastiske er om du avslutter like bra eller bedre enn du begynte.

La oss leve liv i daglig overgivelse som gjør at vi mot slutten kan låne Paulus sine ord å si:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. (2. Tim. 4:7)

av

Man trenger ikke kjenne dem

På vei ut av butikken ser jeg ei dame som sorterer handleposene og begynner å kle på seg yttertøy. Ikke vet jeg hvem hun var, men jeg visste det var møkkavær og også at hun mest sannsynlig skulle gå hjem med varene. Jeg stopper og spør om jeg kan kjøre henne noe sted og det er smil og takk tilbake. Vi får hver vårt i bilen og jeg spør hvor hun skal. Hun forklarer så godt hun kan med den norsken hun har og jeg smiler og sier et gatenavn. Hun nikker og gjentar at det er den blokka. Underveis finner jeg ut at hun har bodd i bygda i ett par år, går på norskkurs, har praksis på en kafé og at hun og familien er kristne. Det er en kort tur og når jeg slipper henne av har jeg fått flere takk og Gud velsigne deg. 

En liten ting, faktisk en ting som ikke kostet meg det spøtt, men som bragte glede til både henne og meg.

Dere som har lest her ei tid vet at jeg ikke pleier å dele slike ting veldig ofte og det er to hovedgrunner. Jeg ser det som en selvfølge å gjøre slike ting og jeg ønsker ikke fokus på hva jeg gjør. Men denne gangen valgte jeg å dele fordi jeg ønsket å gi et lite eksempel på hvor enkelt det er å vise godhet mot andre. 

Den ene gutten og jeg snakket for noen kvelder siden om gleden ved å gi og hjelpe da vi snakket om hvem som skulle få de lekene han har vokst fra. Han var enig i at den gleden man fikk når man gav til andre eller hjalp andre varte lenger enn den gleden vi opplever når vi får noe selv (selv om det også er kjekt). Da passet det å dele noen ord fra Bibelen og jeg forteller at Jesus sa «Det er saligere å gi enn å få» (ap.gj. 20.35 ). 

Vi trenger ikke kjenne et menneske for å vise godhet mot det. Kanskje møter du på noen i dag, eller får noen opp i tankene, som du kan vise godhet mot? 

av

Å fornye løftene

Troskap er det en ønsker av et menneske. Bedre å være fattig enn en løgner (ordsp. 19:22)

For noen uker siden så fornyet jeg et av løftene jeg gav til Herren for mange år siden. De første årene etter at jeg gav det løftet så var jeg ganske så nøye på å følge det. Ikke av pliktfølelse men fordi det var et valg om å stole på Herren for et visst område av våre liv.

De siste årene har jeg glidd litt bort fra dette, jeg har ikke vært like bevisst og dermed har jeg også gjort noen feilskjær. Jeg har sukket fram om ting jeg ikke skulle ha nevnt for andre mennesker. Kanskje forståelig nok, siden livet har vært ganske så stormfullt, men det er likevel ikke greit eller riktig siden jeg hadde gitt et løfte til Gud om å stole på ham i dette.

Det er ikke det at jeg har tvilt på Guds evne eller vilje til å hjelpe, men jeg har nok latt meg overvelde av den mengde utfordringer som har kommet vår vei. Og når jeg ikke har vært bevisst nok på å gi det over til Gud først, så har jeg båret det med meg ut i hverdagen og gitt det videre til mennesker i stedet for.

Det var en del ting som kom opp for noen uker siden som gjorde at jeg igjen ble minnet over hvor trofast jeg var til å holde dette løftet i starten. Jeg husket tilbake til tider som var beintøffe, men fulle av Guds nåde og forsørgelse og jeg ble minnet på ordene jeg hadde sagt da.

Lojalitet er kanskje ikke et populært ord for tiden, men det er en kvalitet som Gud verdsetter i oss, og de fleste mennesker rundt oss verdsetter det også. Lojalitet er et utslag av vår integritet og karakter og kan vise seg på mange områder av livet, ja kanskje alle? Ønsker vi å være mennesker Gud og andre kan stole på, så er dette en kvalitet vi ikke kan ta lett på. Lojalitet som er der kun under godværsdager er egentlig ikke lojalitet, lojalitet må vise seg både når det koster oss noe og når det ikke koster noe.

Jeg valgte å fornye løftet mitt innfor Gud, etter å ha bedt om tilgivelse for å ha gått feil, så må jeg innrømme at jeg takker Gud for at han minnet meg på dette og tok meg tilbake på den rette vei. Han er trofast og god!

Herren gir dere nødens brød og trengselens vann. Men din lærer skal ikke lenger skjule seg. Dine øyne skal se læreren, og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre. (Jes. 30:20-21)

Har du noen løfter du trenger å fornye? Overfor Gud eller andre mennesker? Hvorfor ikke ta litt tid til å tenke over det, og hvis det er nødvendig- forny dine løfter!

Og bare så du er advart, det kan være du opplever motgang på dette i tiden som kommer, for min del tok det mindre enn en uke før situasjoner oppstod som serverte meg enkle muligheter for å bryte mitt fornyede løfte (så er du advart og kan være på vakt).

av

Det blir ikke alltid som vi forventer

Jeg hadde brettet opp dataen og kommet halvveis i et innlegg når alt hopper og siste avsnitt plutselig er borte. I tillegg kommer også den lite koselige beskjeden om at kladden min ikke er lagret… sukk.

Jeg kopierer, åpner Word, fullfører og lagrer der før jeg igjen entrer bloggen og gir det et nytt forsøk. Neida, ingen ting funker… så nå sitter jeg og skriver på mobilen mens hva jeg trodde skulle bli dagens innlegg ligger godt lagret på dataen. Jeg må egentlig bare smile litt for ett av versene jeg leste før jeg begynte skrivingen var:

Det er mange tanker i menneskehjertet, men det er Herrens vilje som skjer.
(Ordspr. 19.21)

Man må jo bare smile… 🙂

Vi har alle vært der, vi planlegger for noe men så skjærer det meste seg. Hvis du skulle oppleve dette nå har jeg bare noen få ord til deg: Frykt ikke! Gud har visst om dette, Han er ikke blitt «tatt på senga» og Han er mektig nok til å hjelpe deg igjennom. Velg å stol på Hans nåde og godhet.

Ønsker alle ei god uke, og til de av dere som har vinterferie, god ferie!

***
Jeg må nesten bare legge til dette. Da jeg hadde skrevet ferdig dette innlegget på mobil og postet det, tror du ikke at akkurat da virket alt igjen som det skal på maskinen? Jeg tror faktisk at dette er Guds finger, at det er noen som trengte dette innlegget og ikke det jeg egentlig skrev på. Guds omsorg for oss slutter aldri å overvelde meg. Vær velsignet du dyrebare Guds sønn /datter.

av

Lærer du å kjenne Gud på egen hånd?

Dagens innlegg ble begynt på i forbindelse med at vi måtte til med ny diett på den ene guttungen. Siden det i dag er fjorten år siden han ble født, ble dette innlegget litt naturlig å velge siden jeg tenkte på ham med en gang jeg så tittelen.

Bakgrunnen for at jeg begynte å skrive dette innlegget var at vi plutselig ikke bare måtte kikke etter gluten i mat, men vi har nå en liste som krever 2-3 A4-ark for å få plass… Når jeg plutselig må være enda mer nøye med å lese innholdsfortegnelser, har det gått mer og mer opp for meg hvor mye rart og forskjellig vi putter i oss uten å være klar over det. Bare prøv å kjøp mat uten løk eller hvitløk i, så ser du hva jeg mener. Så, med ønske om god helg til dere, her er dagens innlegg fra kategorien «kladdeboka» (dvs egentlig ikke ferdigskrevet men godt nok til å brukes).

Ja, folket mitt er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn uten innsikt.
De er flinke til å gjøre ondt, men kan ikke gjøre godt. (egen understrekning)

Da jeg leste dette verset, minnet det meg øyeblikkelig om faren ved å i hovedsak kun ta til seg hva andre sier eller skriver og ikke bruke tid selv til å bli kjent med Gud (NB! Gjelder også hva du leser her på bloggen!). Jeremia har snakket mye om at hele folket, fra topp til bunn, er på ville veier. Og at det også er falsk forkynnelse om fred og ingen fare selv om hele folket er på avveier og langt borte fra Gud.

At folket ikke var klar over dette kan vi kanskje skylde på manglende undervisning fra lederne? Eller? Uansett hvilken vei vi vrir eller vender på det, det er fortsatt ingen unnskyldning for at folket gikk bort fra Gud. Selv om de ikke hadde den Hellige Ånd slik vi har i dag, så kjente de sin historie om hvordan Gud mirakuløst utfridde dem fra Egypt og hjalp dem i alle år deretter, og de visste at Gud ikke godtok avgudsdyrkelse og annet. Men dette viser tydelig hvor viktig det er at vi kjenner GUDS ord selv og ikke bare hører på hva andre forteller Gud sier. Gud sa klart og tydelig på Jeremia sin tid at både prest og profet hadde faret vill og at de ord om fred og fremgang som de talte ikke var ord fra Herren. Tenk det, forkynnere, pastorer og andre fremstående kristenfolk delte budskap som ikke var til å stole på eller fra Herren…

Hvis vi ikke vet hva Gud sier er godt og vondt, hvordan kan vi da ta valg som er gode? Hvis vi ikke leser Guds Ord selv, hvordan kan vi da vite at hva andre sier er riktig? Og viktigst, kan vi stole på at hva andre sier er god mat/det sanne Guds ord virkelig er det uten å sjekke det opp selv?

Hvis vi skal leve nær Gud er det viktig at vi utvikler det personlige forholdet til ham og det kan vi ikke gjøre bare gjennom andre. Vi må selv sette av tid og lese Bibelen, vi må selv være stille innfor Gud og vi må selv søke Gud for svar på våre spørsmål. Det er ikke de andres forhold til Gud som vil bære meg gjennom de vanskelige tidene og istandsette meg til gode valg, det er det kun mitt eget personlige forhold med Herren som kan.