Tidenes første julegave var ikke en ting eller et gavekort eller en aktivitet- det var et barn. Et barn som virket skrøpelig og hjelpeløst, som barn gjør, men som ved sitt liv- og sin død og oppstandelse- forandret en hel verden.

Det så så lite og ubetydelig ut i starten, men noen få som hadde hørt fra Gud visste at her, i det lille barnet, lå redningen for verden, for hvert menneske. Fra det lille mennesket ville verdens største kjærlighetsoffer en dag der fremme bli gitt.

Tidenes første julegave, er også den største, og den kan ha innvirkning på hver dag av vårt liv, hver krinkelkrok av vårt hjerte, hver handling vi gjør og hver utfordring vi møter.

Det lille barn som kom inn i verden for å bringe menneskene tilbake til Gud, er også den som i dag leder oss fram for Far og som bærer fram bønner for oss som tror foran himmelens trone, den som vil være oss nær og bære oss i barmhjertighet, styrke oss med kjærlighet, virke gjennom oss med kraft, være vår visdom og fred, vår hjelper og venn, vår frelser, forsoner og forløser.

For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
(Jes. 9:6)

Dagens kalendergave på den andre bloggen er to heklede korsbokmerker. Du finner bilde, info og skjema for å delta i trekning HER.

I går valgte jeg å reise til byen, som for vår del er Kristiansand, og derfor er det ikke hode eller krefter til å skrive så mye. Meeen, yngstegutten og jeg hadde noen virkelig gode timer hvor vi var på pokemon-jakt, så på lysshow og annet kos.

For at dere ikke skal gå tomhendte denne dagen er det to innlegg jeg vil peke dere i retning av og det ene ser dere sammendrag på under, fra bloggen «Hjemveien». Virkelig verdt å ta turen over å lese det slik du finner det der.

Det andre jeg vil dele er legenden om de fire adventslysene. Jeg satt og leste den igjen i går kveld, og den åpner alltid opp for ettertanke og ettersyn av eget liv. Du finner den HER.

Tredje og siste punkt på lista mi for i dag er å minne dere på adventskalenderen på den andre bloggen. Daglig gis det bort en liten ting til den som trekkes ut. Du trenger ikke like, dele, følge eller noe slikt, kun gi beskjed om at du vil delta i trekning ved å fylle ut et skjema som kun jeg kan lese. Dagens gave er ei gåen lyspære som er stæsjet opp slik at den er blitt en søt engel. For å se bilde og finne skjema, trykker du her.

Så til sammendraget jeg nevnte:

Perfekt jul!Det beste med julen, -er å innseat den ikke er perfekt, -men at «Den Perfekte»kom som en gave,med godhet, tilgivelseog velsignelse. -Og HAN gjør «en forskjell»,når jeg slipper«denne forskjellen» til,i mitt liv.Kanskje den perfekte julen, -handler omå ikke forvente noen ting,eller få noe, -Men å gi, – bare gi.Og kjærlighetenog godheten,den bare blomstrer!Kanskje noen…

via Perfekt jul! Fordi du er til. — Hjemveien

For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
(Jes. 9:6)

Mange strekker seg etter storhet, de ønsker å være noe, de ønsker å bli sett og anerkjent i en større sammenheng enn den de allerede er i. Men oppi jaget etter å oppleve storhet, er det lett å glemme at sann storhet nødvendigvis ikke ligger i å bli gjenkjent på gata eller å ha et navn som er på flere sin tunge.

Jesus minner meg mange ganger om at sann storhet ofte blir oversett fordi det ser så lite og ubetydelig ut. Som da han selv lå der som en sprengrød og skrikende nyfødt i krybba, da var det ikke mange som så storhet. Men om mennesker flest ikke så det og anerkjente det, så var det storhet som lå der og pludret, sov og skrek.

Rundt oss er det mange mennesker som lever liv som vitner om storhet, men de vet det ikke… de ser det ikke selv.

Den trofaste karen som ber for alle de han hører sliter, det er storhet.
Moren som har to jobber fordi hun alene oppdrar barna sine, det er storhet.
Den som velger å sette andre foran seg selv, det er storhet.
Den som tilgir etter stor urett er begått, det er storhet.
Den som hjelper andre til å bli trygge i seg selv, det er storhet.
Den som lar andre vokse seg store mens de selv står fornøyde i bakgrunnen, det er storhet.
Den som er trofast i jobben sin og alltid gir sitt beste, det er storhet.

Det er så mange mennesker rundt oss som lever liv med sann storhet i seg, men som få så og anerkjente at det var storhet som lå i en krybbe, er det få som ser at sann storhet finnes i de mennesker som gjør noe ekstra for at andre skal få det bedre og klare seg bedre. Kanskje skulle vi bli flinkere til å kommentere alt det gode vi ser i hverandre? Hvis vi gjør det, vil vi få øynene opp for alt som faktisk skjer rundt oss og vi vil bli overrasket over hvor mye storhet enkelte mennesker faktisk har.

Jesusbarnet så ubetydelig ut for folk flest, men han var ikke det.
Disse menneskene ser kanskje ubetydelige ut, men de er ikke det.

Gud, gi oss øyne som ser din storhet,
både den storhet du selv er bærer av og den storhet du bringer frem i andre mennesker.
Amen.

er å tilgi, uansett.

er å være god mot andre, selv om de ikke er det tilbake.

er å glemme fortid og leve i nåtid

er å ikke holde gammelt grums mot noen

er å begynne på nytt

er å se den uendelig store verdi hvert enkelt menneske har

er å se det enkelte mennesket i mengden

er å hvile i visshet om egen verdi

er å gi en klem i stede for pekefinger

er å vite at alt er i orden mellom Gud og meg

er å ville være god for godhetens skyld

er å ikke søke sitt eget beste fremfor andres

er Jesu verk på korset

er Fars holdning mot meg og deg

Å vise nåde betyr at vi lever et liv som er for noe og noen større enn oss selv

***
en serie skrevet om nåde finner her