Åhh, er det henne? Du vet, jeg kjenner tanta hennes, hun er ikke helt god altså. Sikkert nervene, men hun finner på all verdens rare ting, og hun henger med helt feil folk.
Åhh, han ja! Jeg kjenner til den gjengen, både faren og onkelen er noen tullinger. De satte både eget og andres liv i fare med alle påfunnene sine.
Har du hørt noe i denne duren når du har snakket om enkeltmennesker til andre? Du trenger ikke å ha sagt noe for å rakke ned på mennesket, men gjett om du får høre mye sladder og nedsettende prat. I min oppvekst var det et stempel å komme fra bygda jeg er fra og bor i, og jeg husker selv at det var plasser andre steder i Norge som ble omtalt nedsettende.

Hva har dette med advent og jul å gjøre? Vel egentlig så var ordet jeg har hatt i tankene i dag forbundet med navnet på et sted, nemlig Nasaret og nasareer. Det kommer opp i slutten av Matteus kap 2 i forbindelse med at Josef bringer familien tilbake fra eksil i Egypt. Hvor han tenkte å bosette seg blir ikke noe av fordi det er farlig, og igjen blir han varslet i en drøm og ender opp i Nasaret. Matteus sier at det ord talt gjennom profetene om at han skulle kalles en nasareer dermed blir oppfylt* (v22-23). Å bli kalt nasareer var nedsettende da Nasaret ble nedlatende og foraktelig omtalt av andre. Bare tenkt på hva Nathanael flere år senere sier; Kan det komme noe godt fra Nasaret? (Joh.1.46). Det hånet som stedet ble omtalt med, falt også på dets innbyggere.

Og dette er ikke første gang i forbindelse med Jesu unnfangelse og fødsel vi møter på situasjoner som bringer negativ omtale på folkemunne. Vi kan alle tenke oss at det var ikke få rykter som florerte om Maria da naboene hennes fant ut at hun var gravid, men hvor mange av oss tenker på at mye også må ha rammet Josef? For vil ikke menneskers første tanke være at de ikke klarte å holde seg borte fra hverandre? Både Jesu biologiske mor og hans adoptivfar utsettes for menneskers tunger og deres fordømmelse. Dette er noe som også følger Jesus gjennom oppvekst og i voksenlivet. Jesus ble født inn i en fattig familie som mest sannsynlig hadde et ganske frynsete rykte blant mange( selv om de nok ble hedret for sin gudsfrykt i hverdagen), og ikke nok med det, han vokste opp på et uglesett sted og da han begynte sin tjeneste, så valgte han ikke de ytre sett riktige mennesker, men mennesker uten anseelse. Ikke jordisk rikdom eller status, men nok av foraktelse og nedlatenhet.

Og er ikke dette noe av det som går igjen gjennom hele Bibelen? Gud utvelger seg det som ingen ting er, og virker mektig igjennom deres liv. Gud tar de små, de misforståtte, de ubetydelige- og virker under ikke bare i dem, men også gjennom dem. David var ikke det naturlige valget for å kjempe mot Goliat, ei heller til å bli konge. Men Gud utvalgte ham. Matteus var uglesett og hatet av mange rundt seg, men Jesus utvalgte ham til å bli en av de 12, og også til å skrive et av evangeliene. Tenk å stole på en toller til noe slikt? Gud bruker ofte det verden ser ned på og oppfatter som svakt og ynkelig til å gjøre kjent sin nåde og makt. Han er ikke avhengig av våre styrker, posisjoner og kløktige idèer, men av at vi innser vår svakhet og vårt behov av ham. Tror vi at vi er noe og er sterke og kloke nok i oss selv, vil Gud ofte gå oss forbi og bruke den som ser på seg selv som svak og i behov av Guds nåde og kraft for å klare noe.

Til de som setter seg selv høyt og tror de er noe, burde dette være en advarsel, for Gud knuser dem han bruker slik at de ikke kan skryte av seg selv, men i takknemlighet og ydmykhet takker og ærer Gud for hans nåde og makt. For dem som føler seg små, svake og tidvis ubrukelig; fatt mot! Gud trenger ikke dine styrker, han trenger at du stoler på ham og lar han virke i deg. Verden ser kanskje på mange kristne som raringer, sveklinger og belastninger- men ikke Gud, og den Gud kaller til et liv i helliggjørelse og tjeneste vil han også utruste med sin Ånd, makt og styrke.

Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.

1. Kor.1.28-31

*Du vil ikke finne et sted i Gamle Testamentet som nevner denne profetien, derfor er det også litt forskjellige forklaringer på opphavet. Det er dem som mener det er knyttet til det hebraiske ordet for kvist (bl.a. en kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, Jes.11.1), enkelte knytter det til nasireerløftet, andre mener det sikter til beskrivelsen av Messias i Jesaja 53 der han omtales som foraktet av mennesker og den siste forklaring jeg har hørt er at de på den tid kjente til skrifter og profetier som vi ikke har i vår Bibel (det vises til Enoks profeti som Judas omtaler (v14-15) og også eksempelet med at noe Jesus sa (som ikke er i evangeliene) står i Apostlenes gjerninger (20.35). Nevnte kilder har ikke bare forklaringer ift profetiordet, men også om ordets (oppfattede) mening på Jesu tid.
Kilder, bl.a.: New Bible Dictionary(3rd ed) s807-8, Editors; I.H. Marshall, A.R. Millard, J.I. Packer & D.J. Wiseman, IVP 2015 og Believer’s Bible Commentary (2nd ed) s1117-18, William MacDonald, Thomas Nelson 2016. Punkt 4 omtales av John Mac Arthur i en tale som er publisert på youtube 10.jan.2017 med tittel ‘The Geography of Christmas Prophecy’