Du er ikke kommet langt nok

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1. Kor. 13:12)

Her om dagen brukte Gud en helt banal og hverdagslig opplevelse til å minne meg om hvordan ting fungerer. Jeg var i butikken og handlet og i hylla hvor hva jeg skulle ha pleide å stå, var det tomt. Jeg kikker opp for å se om det står flere esker på toppen av hylla. Tomt. Jeg kikker i radene og hyllene rundt for å se om det er flyttet. Ingen ting. Jeg kunne spurt noen om hjelp, men gjorde det ikke og går videre og plukker med meg annet jeg skulle ha. Når jeg runder ett hjørne ser jeg en hel stabel av den tingen jeg skulle ha. Selv om jeg kikket der det pleide å stå, var jeg ikke kommet langt nok til å oppdage hvor det egentlig var.

Det samme har jeg opplevd flere ganger i vandringen med Gud. Jeg opplever ting som er litt vanskelig og tungt og jeg synes at jeg trenger en forklaring, en oppmuntring eller en «himmelklem» der og da, men ingen ting skjer. Jeg går litt forvirret gjennom dagene og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke finner løsningen eller hvorfor jeg ikke får hjelp. Hvorfor kan jeg ikke bare forstå akkurat nå? Hvorfor kan det ikke ordne seg akkurat nå? Men den sannhet jeg ikke så var: Jeg var ikke kommet langt nok til å kunne forstå og/eller håndtere hva jeg ønsket og følte for å vite og/eller ha.

Så går det litt tid og plutselig forstår jeg noe jeg ikke skjønte tidligere, jeg ser en sammenheng i Guds Ord jeg ikke har sett før. Jeg får nytt lys på en situasjon som er tøff, vrien eller sår. Jeg får plutselig den Guds visdom og det Guds blikk  som jeg har savnet og kikket etter. Saken var bare den at da jeg begynte å kikke etter det og bruke tid på å lete etter det, så var jeg ikke kommet langt nok. Jeg hadde fortsatt noen skritt jeg måtte gå før jeg var rede til å forstå, rede til å bære den nye innsikten med integritet og nåde.

Leter du etter svar på noen vanskelige situasjoner? Søker du etter trøst i en vanskelig tid? Er du på leting etter hva du tror du trenger?

Gud har svaret, hjelpen og innsikten du trenger. Jeg oppfordrer deg til å ikke gi opp, men til å fortsette å trekke deg nær Herren og til å fortsette å høre etter hans svar. Plutselig en dag vil du forstå, plutselig en dag skinner lyset og du vet veien videre, plutselig vil det skje, gi bare ikke opp.

Vi er ikke alltid kommet langt nok til at Guds rette tid er der, men den vil komme for de som trofast holder fram på veien.

Nye troende tar plass

For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet. (1. Kor. 4:15)

Hadde du sett ganga mi akkurat nå når jeg skriver hadde du ristet på hodet og smilt godt, hvertfall de av dere som vet hvordan det er med barn i hus. Gangen er for øyeblikket gjort om til hva guttene kaller ‘panikkrom’ (inspirert av en tv-serie) og det flyter med puter, tepper og sammenleggbare madrasser. De går oppå hele haugen for å komme ut og inn, mens jeg vet ikke om jeg har lyst til å balansere over hele haugen for å prøve en gang. Det er sjarmerende, men det kunne også vært grobunn for mye irritasjon. For det er jo ikke ryddig, det er jo upraktisk, det er jo ikke slikt man gjør.

Nyfrelste er litt som guttene mine, de er utrolig ivrige og det skjer mye rundt dem. De ser ikke alltid hele bildet og de konsekvenser som kan komme. Akkurat som mine gutter bare ser øyeblikkets moro, vil nyfrelste ofte bare se det gode i hva de holder på med for tiden. Jeg derimot ser det upraktiske og etterspillet (rydding) samtidig som jeg kan forstå at det er morsomt. Jeg ser også at det blir litt ekstra arbeid på meg selv, selv om de kommer til å gjøre litt for å rydde etter seg.

Nyfrelste ser mange muligheter vi mer modne ikke ville sett eller vurdert og de har ikke så mange hemninger i hva som er mulig eller ikke. De kjører på med iver og får ting til å skje (som gutta mine og panikkrommet deres) men så kommer utfordringene for både dem og oss.

Vi mer fastgrodde blir utfordret på «det har vi alltid gjort» og «slikt gjør man ikke». Vi har glemt den iver vi selv viste i begynnelsen og vi har glemt at heller ikke vi så så mye av det store bildet. Nå når det er noen unge som gir gass kan vi velge: Vil vi sitte og se på og klage over at de tar plass, at det blir rot og at det er vi som til syvende og sist må rydde opp etter dem eller vil vi gi dem rom til å prøve, utforske og lære gjennom erfaring? Vil vi klage eller vil vi oppmuntre til å prøve ut? Vil vi ta oppryddingen med sutring eller vil vi delta med glede? Vil vi være med å hjelpe dem videre eller vil vi bremse dem opp?

Vi som har gått lenger på veien med Gud skal ikke prøve å få de nye til å passe inn i våre rammer, vi skal få dem til å bli mer den de er i Gud og mer lik Jesus. Vi skal være åndelige mødre og fedre som elsker, oppmuntrer, veileder og ja, innimellom korrigerer, men vi skal ikke sette bremser på iveren. Er vi «foreldre» som tåler at det tidvis er litt rot og kaos rundt oss? Er vi villige til å gi noe ekstra for å hjelpe andre å utvikle seg? Er vi runde nok i kantene til å forstå at vår måte er ikke den eneste riktige? Klarer vi dette, får vi en hverdag fylt med mange overraskelser og mye ekstra energi, livsglede og positive opplevelser, som plutselig å ha et hjemmelaget ‘panikkrom’ i ganga. Ikke så verst det heller da, eller?

Neste innlegg kommer torsdag 11. juli
PS! Ikke alt som smitter er farlig, smil til alle du møter! 🙂

Kikk på korset en gang til

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1. Kor. 1:18)

Mørket omslutter og smerten skjærer i hjertet. Verden er kald og uforsonelig, det er ufred og motløshet. Elsker du meg virkelig Gud?

Kikk på korset en gang til, se hvor stor kjærlighet Gud elsker deg med.

Tvilen tynger og tankene er mange, hvorfor er det så mye uro og hvor er veien ut av dette? Hvordan kan det være fremtid og håp for meg?

Kikk på korset en gang til, se den forløsning og løsning Gud har bragt deg.

Det er smerter som skriker høyere enn tankene, tårene triller stille nedover kinnene fordi du orker ikke snakke. Er det styrke og helbredelse for meg?

Kikk på korset en gang til, se han som alle våre plager og sykdommer tok på seg selv for at du skulle ha fred med Gud, ha hjelp i alle ting og få legedom og gjenopprettelse

Kikk på korset en gang til.
Ser du at Gud elsker deg og at han selv tok alt på seg?
Ser du at det er kjærlighet og ikke verdens myndigheter som hang han opp der?
Ser du at det er hjelp og forløsning for deg der?
Ser du at det er for deg Jesus hang der, fordi han elsker deg og vil deg alt godt?
Kikk på korset en gang til.

For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. (Kol. 1:19-20)

Du er ansvarlig for dine valg

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4:23)

Bibelen sier at vi ikke skal dømme en annens tjener (Rom. 14:14) og at vi skal passe på at vi ikke faller selv (1. Kor. 10:12). Uansett hvor galt det andre gjør eller ikke gjør er, så må vi aldri glemme at vi er ansvarlige for hvordan vi selv tenker og forholder oss til ting og mennesker.

Det kan godt være at hva vi irriterer oss over er helt riktig, men det gir oss like vel ingen Gud-godkjent rett til å la frustrasjon, irritasjon, bitterhet og motvilje få fotfeste i våre tanker og i vårt hjerte. Lar vi dette få rom så skaper vi åpning for splid i fellesskapet og vi stenger oss selv ute fra å motta all den hjelp og velsignelse Gud ønsker å overøse oss med. Vi vil da bærer med oss en motvilje mot andre mennesker og i Guds øyne er dette ikke bare litt dumt, det er synd.

Jo, det er mange ting som ikke er som det burde i menigheter og fellesskap, men ingen av oss skal stå til ansvar for mer enn oss selv. Vi skal formane og oppmuntre hverandre til å leve gudfryktige og gode liv, men til slutt, ved dommen, er det vårt eget liv vi skal stå fram for Gud med.

Uansett hva godt eller vondt andre mennesker gjør så er du ansvarlig for hva du tenker og hvordan du handler. Lever du i opposisjon til Guds ord om å tilgi andre, å dømme rettferdig og vise nåde, medfølelse og barmhjertighet, skader du deg selv mest. Vi burde være mer opptatt av at våre egne liv leves i samsvar med Guds ord enn at andres liv ser ut til å ikke gjøre det.

En annerledes uke – onsdag

Hvorfor det er ei annerledes uke på bloggen kan du lese om —> HER

Dagens anbefalte blogg er en god grunn. Dama bak bloggen, Bente, har jeg kjent i flere år, en sterk og flott dame. Innlegget jeg ønsker å vise deg til er tankevekkende og heter Kjærlighetens pekefinger?

Så er vi ved dagens organisasjon, og vi tar en spesiell en i dag. Bente, som jeg nevnte over, er prosjektleder for «Adventsmysteriet». Dette er et prosjekt som innebærer skriving, innspilling og promotering/salg av en julekalender med kristent innhold. Du kan lese mer gjennom å trykke på navnet, og hvis du er på facebook kan du også følge utviklingen der. Jeg har fått (virkelig gulp) oppgaven med å skrive manuset. Vi føler at vi har tatt på oss sko som er mange størrelser for store og at å gå på vann er ikke så vanskelig i forhold til den utfordring vi står overfor her. Vi går i tillit til at dette er Guds plan og at han vil dyktiggjøre den han kaller og også at han vil bringe inn de folk, ressurser og annet som er nødvendig. Det er Guds prosjekt som vi er så heldige å få delta i. Vi trenger virkelig bønnestøtte og skulle du kunne tenke deg å bidra mer har Bente postet en liste over områder der det er behov for hjelp som kan leses —> HER

Dagens anbefalte  andaktsside er Todays Insigth with Chuck Swindoll.

Dagens repost må vel bli denne som første gang ble publisert 17.01.12

Gud utruster den han kaller

Men jeg sa: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa Herren til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. (Jer.1:6-7)

Den Gud kaller vil han også utruste. Hvis Gud sier vi skal gjøre noe vi i oss selv ikke evner eller har kunnskap til, vil Gud selv gripe inn. Han vil forvandle oss og han vil virke gjennom oss med sin kraft. Gud vil aldri sette oss i en posisjon eller gi oss en oppgave hvor hans nåde ikke er stor nok. Fører Gud oss til noe, vil han også ta oss gjennom det. Vi må velge å handle i lydighet og tillit til Guds allmakt, kjærlighet og nåde, vi må rett og slett velge å leve i tro.

For vi vandrer i tro, uten å se (2.Kor.5:7)

Kjærlighet

Hva er kjærlighet? Og da mener jeg ikke den sukkersøte kjærligheten som mange filmer og serier viser, den som er mer øyeblikkets forelskelse og begjær. Jeg mener heller ikke den kjærligheten som enkelte framhever som riktig og god når de sier oss «sannheten» fordi de «elsker» oss, men som gjør at vi føler oss oversett, mistenkeliggjort og ubetydeliggjort. Hva er ekte kjærlighet?

Bibelen sier at Gud elsker oss med en evig, god og brennende kjærlighet. Den  sier også at vi skal elske hverandre slik Jesus elsket sine. Det er kjærligheten som skal binde oss sammen og holde oss sammen, kjærligheten skal hjelpe oss å være gode mot andre samtidig som vi bevarer hjertet rent, overgitt og i tilbedelse overfor Herren.

Bibelen har et eget kapittel kalt kjærlighetens kapittel, men siden vi har lest og hørt det så ofte, så er det lett å bare skyndte seg igjennom det i stede for å bruke tid å grunne på hva det virkelig står. Vi skal avslutte med disse kjente versene fra 1.Kor.13:, men i en annen drakt enn de fleste kjenner. Message er en Bibeloversettelse som oversetter versenes innhold til et moderne språk, den er ikke ord-oversettelse i den grad vi er vant med i de norske oversettelsene, men den kan være med på å utdype ordenes innhold og betydning og få oss til å tenke nytt og videre om hva vi allerede vet. (min oversettelse av den engelske originalen)

Kjærligheten gir aldri opp.
Kjærligheten bryr seg mer om andre enn seg selv.
Kjærlighet ønsker ikke hva den ikke har.
Kjærligheten er ikke oppblåst,
Har ikke et svulmet hode (er ikke overlegen),
den tvinger seg ikke på andre,
Kjærligheten er ikke alltid «meg først»
den flyr ikke av skaftet,
Kjærligheten holder ikke telling over andres synder,
og gleder seg ikke når andre kryper/sliter,
Kjærligheten finner glede i at sannheten blomstrer,
Holder ut med alt slags,
Stoler på Gud alltid,
Ser alltid etter det beste,
Ser seg ikke tilbake,
Men holder ut til enden.

Innhold VS innpakning, hva er viktigst?

Det som satte tankene igang hos meg var ett par kommentarer jeg leste ifm med en video. Teksten var bra; de hadde tatt utgangspunkt i at Moses sa til farao, fra Gud “La mitt folk fare!” og satt det i en mer moderne sammenheng med “devil, let my people go!” Og det var ikke teksten som skapte forargelse blant kommentatorene, men at musikken var for rockete, de var kledd for rockete, det var for verdslig som en sa det….og da ringer det en stooooor HALLO!-bjelle hos meg… vi er alle kalt til å virke inn i forskjellige sammenhenger, nettopp fordi vi er forskjellige og det er ulike mennesker og grupper mennesker vi skal nå med det gode budskapet, med Hans Ord, sannhet og kjærlighet.

Når budskapet er ‘riktig’ hvorfor henge seg opp i innpakningen?

Hvis noen kom med en pakke til deg og sa vær-så-god, ville du gitt den tilbake med kommentaren “Nei takk, men jeg liker ikke fargen på papiret?” Hvem av oss ville gjort det???  Ingen, for vi vet at det er ikke fargen på papiret som teller, men hva som er inni…

Men det er slik vi behandler våre søsken enkelte ganger… nei takk, jeg vil ikke høre på hva du har å dele…

fordi du snakker for mye gatespråk…
fordi du er skilt…
fordi du fikk barn før du giftet deg…
fordi du bruker feil musikkstil…
fordi du er kvinne…
fordi du er mann…
fordi du er for ung…
fordi du ikke har utdanning…
fordi du har for mye utdanning…
fordi du vet ikke hva livet kan bringe av tunge stunder…
fordi du er ‘satt’ siden du har vært frelst så lenge…
fordi du alltid er så glad…
fordi du er for nyfrelst…
fordi…
fordi…
fordi…

Hva er viktigst?
Innpakningen eller innholdet?

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.  (1. Kor. 9:19-23)

Tidligere publisertmed Gud i hverdagen mars 2009