Det som satte tankene igang hos meg var ett par kommentarer jeg leste ifm med en video. Teksten var bra; de hadde tatt utgangspunkt i at Moses sa til farao, fra Gud “La mitt folk fare!” og satt det i en mer moderne sammenheng med “devil, let my people go!” Og det var ikke teksten som skapte forargelse blant kommentatorene, men at musikken var for rockete, de var kledd for rockete, det var for verdslig som en sa det….og da ringer det en stooooor HALLO!-bjelle hos meg… vi er alle kalt til å virke inn i forskjellige sammenhenger, nettopp fordi vi er forskjellige og det er ulike mennesker og grupper mennesker vi skal nå med det gode budskapet, med Hans Ord, sannhet og kjærlighet.

Når budskapet er ‘riktig’ hvorfor henge seg opp i innpakningen?

Hvis noen kom med en pakke til deg og sa vær-så-god, ville du gitt den tilbake med kommentaren “Nei takk, men jeg liker ikke fargen på papiret?” Hvem av oss ville gjort det???  Ingen, for vi vet at det er ikke fargen på papiret som teller, men hva som er inni…

Men det er slik vi behandler våre søsken enkelte ganger… nei takk, jeg vil ikke høre på hva du har å dele…

fordi du snakker for mye gatespråk…
fordi du er skilt…
fordi du fikk barn før du giftet deg…
fordi du bruker feil musikkstil…
fordi du er kvinne…
fordi du er mann…
fordi du er for ung…
fordi du ikke har utdanning…
fordi du har for mye utdanning…
fordi du vet ikke hva livet kan bringe av tunge stunder…
fordi du er ‘satt’ siden du har vært frelst så lenge…
fordi du alltid er så glad…
fordi du er for nyfrelst…
fordi…
fordi…
fordi…

Hva er viktigst?
Innpakningen eller innholdet?

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.  (1. Kor. 9:19-23)

Tidligere publisert på med Gud i hverdagen mars 2009