evangelisering

av

Du har nok feil adresse Gud

Hvor ofte tviler vi ikke på at Gud vil virke gjennom oss…

  «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» (Jes. 1:8)

Hadde vi trodd at Gud ville bruke oss for å nå andre mennesker, hadde mye mer skjedd rundt oss. Men vi tror at vi ikke er gode og dyktige nok til at Gud kan bruke oss… At han kan og vil bruke andre har vi ingen tvil om, men oss… meg? Nei, det går nok ikke… Jeg er ikke flink nok til å ordlegge meg, jeg er ikke alltid snill nok, jeg kan ikke spille instrument, jeg kan ikke tale og synge… nei Gud får finne noen andre, noen bedre noen.

Tenk om Ester hadde sagt det da onkelen sa at kanskje det var for en tid som dette hun hadde fått dronningverdighet. Hva hadde skjedd med jødene hvis hun ikke hadde adlydt og gått inn i det kall Gud la over hennes liv. (Esters bok)

Tenk om Moses hadde sagt til Gud at «vet du hva Gud, jeg er gammel og min tid var for 40 år siden, du får nok finne noen andre. Ikke bare er jeg elendig til å tale, men jeg er gammel og knirkete også». (2. Mos. kap. 3)

Eller David, tenk om ikke han hadde reagert på at kjempen hånte Gud og reiste seg i villighet til å forsvare Guds navn. Han hadde ikke styrke i seg selv, men han visste Gud er trofast og vil forsvare sitt navn og sin ære. Hva hadde skjedd med folket den gang hvis ikke David gikk til kamp mot Goliat? (1. Sam. kap. 17)

Eller tenk på Noah, tenk om han ikke hadde bygget båten og tatt med seg alle dyrene. Tenk om han bare hadde bygget ei lita sjekte og funnet seg ei lita elv og ventet der med familien sin til regnet startet. (1. Mos. 7)

Tenk på Elisabeth som ble mor til døperen Johannes (Luk. kap. 1), Maria som ble Jesu mor (Luk. kap. 1) og Hanna som ble mor til profeten Samuel (1. Sam. kap. 1), hva hadde skjedd hvis ikke de var lydige mot Guds kall for dem og deres liv?

Gud kaller oss til å reise oss opp å bli mennesker han kan bruke for å nå andre med evangeliet. Du er kalt til å være Guds vitne i hverdagen. Du er kalt til å fortelle om den store nåde og kjærlighet Gud ønsker å utøse over andre sine liv. Du. Jeg.

Gud kaller ikke alltid de mest dyktige og mest sannsynlige, han kaller oss alle til å dele evangeliet med andre. Og så er det Gud som skal gjøre verket, både i oss slik at vi blir istandsatt til tjeneste og gjennom oss slik at andre kan bli berørte av Herren.

Jeg tror Gud sier til mange av oss akkurat det samme som Gideon fikk høre (Dom. kap. 6):

 « Herren er med deg, du djerve kriger.» (v 12)
«Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» (v 14)
«Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.» (v 16)

La oss skrive om versene litt til å passe oss. Du Guds barn, jeg er med deg, sier Herren. Gå i den styrke du har og som den du er. Fortell dine naboer, familiemedlemmer, arbeidskollegaer og andre du møter om meg. Vis dem min nåde og kjærlighet og frykt ikke. Det er jeg som sender deg og jeg vil være med deg. Du skal få ord i rette tid og du skal få den styrke, visdom og nåde du trenger. Lyset i deg vil overvinne mørket rundt deg.

Gud stiller det samme spørsmålet i dag som Jesaja fikk høre: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Jesaja svarte umiddelbart ja til Guds kall og oppgave, hva gjør vi? Våger vi å legge tvilen tilsides og tro at Gud faktisk vil bruke oss for å nå andre mennesker? Guds Ord sier så, vil vi tro og leve deretter?

Gud har ikke tatt feil adresse eller telefonnummer når han bringer mennesker inn i ditt liv. Du er den Gud vil bruke for å fortelle dem om hans nåde og godhet. Du er den Gud vil virke gjennom. Du, et mektig redskap i Guds hånd.

av

Innhold VS innpakning, hva er viktigst?

Det som satte tankene igang hos meg var ett par kommentarer jeg leste ifm med en video. Teksten var bra; de hadde tatt utgangspunkt i at Moses sa til farao, fra Gud “La mitt folk fare!” og satt det i en mer moderne sammenheng med “devil, let my people go!” Og det var ikke teksten som skapte forargelse blant kommentatorene, men at musikken var for rockete, de var kledd for rockete, det var for verdslig som en sa det….og da ringer det en stooooor HALLO!-bjelle hos meg… vi er alle kalt til å virke inn i forskjellige sammenhenger, nettopp fordi vi er forskjellige og det er ulike mennesker og grupper mennesker vi skal nå med det gode budskapet, med Hans Ord, sannhet og kjærlighet.

Når budskapet er ‘riktig’ hvorfor henge seg opp i innpakningen?

Hvis noen kom med en pakke til deg og sa vær-så-god, ville du gitt den tilbake med kommentaren “Nei takk, men jeg liker ikke fargen på papiret?” Hvem av oss ville gjort det???  Ingen, for vi vet at det er ikke fargen på papiret som teller, men hva som er inni…

Men det er slik vi behandler våre søsken enkelte ganger… nei takk, jeg vil ikke høre på hva du har å dele…

fordi du snakker for mye gatespråk…
fordi du er skilt…
fordi du fikk barn før du giftet deg…
fordi du bruker feil musikkstil…
fordi du er kvinne…
fordi du er mann…
fordi du er for ung…
fordi du ikke har utdanning…
fordi du har for mye utdanning…
fordi du vet ikke hva livet kan bringe av tunge stunder…
fordi du er ‘satt’ siden du har vært frelst så lenge…
fordi du alltid er så glad…
fordi du er for nyfrelst…
fordi…
fordi…
fordi…

Hva er viktigst?
Innpakningen eller innholdet?

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.  (1. Kor. 9:19-23)

Tidligere publisert på med Gud i hverdagen mars 2009

av

i vår svakhet er Han sterk

“Alt makter jeg i Kristus, Han som gjør meg sterk.” (Fil.4.13)

Hvor lett er det ikke å henge seg opp i våre svakheter og mangler? Hvor lett er det ikke å synke ned i gjørmen av kan ikke, klarer ikke, makter ikke?

Vi er så veldig klar over egen svakhet, over egne feil og mangler… og for ofte lar vi dette stoppe oss. Hvordan kan Gud bruke meg? Men Gud vil og kan! Da Jesus sa “Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet…” var det ett påbud ikke bare til de som hørte det der og da, men til alle som tar imot frelsen, det nye liv.

Alle som har fått himmelens rike på innsiden har også fått oppdraget med å forkynne evangeliet.  Ikke alle som bibellærere, evangelister og pastorer, noen har andre tjenester og oppgaver. Alle har mennesker rundt seg som de på en spesiell måte kan nå- fordi de er den de er og i den posisjon de er.  Noen forkledd som leger, andre som hjemmeværende mødre, noen forkledd som rørleggere, andre som lærere. Hvis vi snur tanken til at vi er i verden som himmelens ambassadører og at vi er forkledd som den rolle, posisjon eller plass vi har, er det lettere  forstå at vi alle har fått det samme oppdrag- evangeliet må forkynnes! Mennesker må få høre!

Men vi klarer ikke alltid slik vi skulle ønske, vi henger oss fast i ting som i det synlige er hindringer- både egne svakheter og motstand i omgivelsene. Men Gud er sterkere enn alt dette! Det er ikke i egen kraft vi skal gjøre og klare, men Gud har gitt oss sin Ånd på innsiden, og vi er lovet at vi alltid skal få det vi trenger.

“Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet” (2.Kor.12.9) Mange ganger glemmer vi at det er i og gjennom de ting vi ikke kan, klarer eller makter i egen kraft, at Guds kraft og allmakt virkelig blir synlig og får virke gjennom oss. I de ting vi ikke helt liker selv, som gjør at vi ydmyker oss for Gud og ber om nåde, virker Han ofte sterkt for å nå andre mennesker. Oppfordingen Gideon fikk gjelder oss i dag også “Gå avsted så sterk som du er… har ikke Jeg sendt deg?…Sannelig, Jeg skal være med deg… Fred være med deg. Frykt ikke…” (Dom.6.14,16,23)

Kjære Gud, så ofte føler jeg at jeg ikke klarer. Styrk i mitt hjerte og mine tanker vissheten om at det er Du som skal fullføre verket- både i meg og gjennom meg. Takk for at i deg kan jeg makte alt, for du er den som styrker meg, I Jesu Navn, amen!

I min svakhet er Du sterk – Du er meg alltid nær
når avmakt lett meg fanger – Din allmakt gjør meg fri
Jeg intet har i verden – Du er mitt alt, min Gud
la Din styrke virker – gjennom dette svake kar

Først publisert på med Gud i hverdagen mars 2010

av

Vi må bare vise dem det…

 Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. (2. Tim. 2:14)

Mange møter mennesker som har en oppfatning av kristne som ikke stemmer med virkeligheten eller de har egneerfaringer som gjør at de dømmer alle under ett. Det vil alltid være mennesker som mener det ene og det andre om både kristne, menigheter og Gud. Hva gjør vi?

Er det beste vi kan gjøre å gå i forsvar og prøve å få dem på bedre tanker? Det er nettopp dette endel gjør, men hjelper det å snakke et menneske rundt? Kanskje vi har litt for fort for å snakke… kanskje vi går litt for fort i forsvar og blir for kvasse og harde… Enkelte kristne føler det er sitt ansvar å heve stemmen og forsvare Gud hver gang noen sier noe som ikke er sant. Men fører virkelig indignerte menneskers forsvarstale en annen nærmere Gud eller vil det kanskje heller kun forsterke meningen om hardnakka og påståelige troende? Tror vi ikke Gud kan forsvare seg selv?

Hvis noen har fått en falsk anklage mot seg, er det ikke alltid det beste at dette mennesket prøver å stå opp for seg selv og prøve å overtale andre til å tro sannheten. Dette virker veldig mistenkelig på mange, og det øker bare mistro og tvil. Ar vi står opp og enkelt og tydelig sier hva som er sannheten og så lar det være med det- skaper rom for at andre må ta en ny vurdering. Hvis det menneske som er satt under lys og lykt viser seg å stå tidens prøve, vil menneskers tillit igjen gjenopprettes og den prøvede står igjen med sterkere tillit og tiltro fra andre.

Det er ikke vår oppgave å alltid forsvare hva andre ser på som karakterbrister hos Gud, det er kun den Hellige Ånd som kan overbevise mennesker om synd, dom og rettferdighet, men det er vår oppgave å leve gode og hellige liv og gjennom handlinger og ord vise hvem vi tror på.

av

en vandrendes reklameplakat

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules…Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt. 5:14+16)

Det er nok litt feil å si at Jesus gikk rundt som en vandrendes reklameplakat, men Jesus sa selv at de som hadde sett ham, hadde sett Faderen, og at hans hjerte var å gjøre Fars vilje. Jesus liv var et bilde på hvem Faderen var. Den omsorg Jesus viste, var en gjenspeiling av Faderens hjerte, den refs og formaning Jesus kom med mot synd og religiøsitet, var ett uttrykk for Fars hjerte. Jesus viste i sine ord og handlinger hvem Gud Fader er.

I våre omgivelser er det mange mennesker som aldri vil plukke opp en bibel å lese, det eneste bilde de har av hvem Jesus er, er hva de ser i oss. På den måten er også vi vandrende reklameplakater. Vi lever våre liv i glasshus og andre ser på oss for å vurdere om Gud er noe de ønsker seg.

Viser vi gjennom ord og handlinger hvordan Gud er? Er det Guds hjerte og kjærlighet som stråler ut av våre liv? Lever og snakker vi slik at andre blir dradd mot det budskap vi lever og forteller?

Våre liv kan enten føre mennesker på større avstand fra Herren, eller det kan dra dem mot ham.

Vi føler nok alle at vi titt og ofte kommer til kort i det å reflektere Jesus i våre liv. Når vi føler at vi kommer til kort og trenger en forandring, kan vi gå til Gud.Gud, jeg vet at for mange er jeg den eneste bibelen de leser. og jeg ønsker at du skal reflekterers i mitt liv. Jeg klarer ikke alltid så godt selv, men vis meg hvem du vil jeg skal hjelpe, hvem du vil jeg skal gå til. Jeg er klar til å være lys og salt i denne verden. Du har min lommebok, mitt hus, min tid og meg. Led meg, hjelp og bruk meg Gud.