Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. (Klag. 3:22-23)

«Jeg mega-lover å være snill og gjøre som du sier» sier guttungen og kikker på meg med bedende øyne. «Kan jeg få lov?» Han vet at svaret er nei og han vet det er fordi han ikke har hørt etter tidligere, og derfor må det kraftigere skyts til, «mega-loving» er den nye greia som prøves ut.

Og selv om jeg smiler over gutten må jeg med vedmod innrømme at jeg er nok litt flink til å «mega-love» jeg også. Jeg er opptatt av å holde løfter gitt til både mennesker og Gud, fordi det er viktig at vi lar vårt ja være ja og nei være nei, men noen ganger forlover jeg meg. Det kan være av ubetenksomhet, at jeg glemte en annen avtale eller annet, eller det kan være fordi lysten til å gjøre eller få noe spesielt driver meg. Jeg lover Gud og/eller mennesker at hvis jeg får lov til å … så skal jeg …

Og ofte ender jeg der at jeg ikke holder det løftet. Når jeg får hva jeg ville er det ikke like viktig hva jeg lovte til gjengkjeld, eller det kan være at jeg har gitt ett løfte jeg rett og slett ikke har ressurser eller evne til å innfri.

Jo Gud gjorde rett i å minne meg om å være forsiktig med hva jeg lover, men hva han også minnet meg om er at vi avslutter denne dagen og starter på ny i morgen.Noen ganger er det ren nåde vi blir møtt med, vi lar det ligge og starter på ny i morgen.Underfull nåde!

Jeg skal starte på ny denne dagen i forhold til mine gutter, jeg mega-lover! Er det noen du trenger å starte på ny overfor?